Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
525 treff

Bokmålsordboka 267 oppslagsord

kjemisk

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som gjelder kjemi
Eksempel
  • kjemiske formler;
  • kjemiske forbindelser;
  • et kjemisk laboratorium;
  • kjemisk industri

Faste uttrykk

  • kjemisk krigføring
    krigføring med bruk av stridsgass;
    jamfør biologisk krigføring
  • være kjemisk fri for
    mangle fullstendig
    • en valgkamp nesten kjemisk fri for personangrep
Artikkelside

kjemisk krigføring

Betydning og bruk

krigføring med bruk av stridsgass;
Artikkelside

kjemisk kastrasjon

Betydning og bruk

det å stoppe funksjonen av kjønnskjertlene ved hjelp av medikamenter;
Eksempel
  • kjemisk kastrasjon som en mulig straff av seksualforbrytere
Artikkelside

kritisk temperatur

Betydning og bruk

temperatur da en kjemisk eller fysisk endring foregår;
Artikkelside

petrokjemisk industri

Betydning og bruk

kjemisk industri som nytter olje og gass som råvarer;
jamfør oljeindustri;
Artikkelside

mekanisk blanding

Betydning og bruk

blanding der de ulike stoffene ikke danner en kjemisk forbindelse, men fremdeles kan påvises hver for seg;
Artikkelside

være kjemisk fri for

Betydning og bruk

mangle fullstendig;
Eksempel
  • en valgkamp nesten kjemisk fri for personangrep
Artikkelside

kjemisk formel

Betydning og bruk

et stoffs sammensetning uttrykt ved kjemiske tegn;
Se: formel
Eksempel
  • karbondioksid har kjemisk formel CO2
Artikkelside

uran

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin, av planetnavnet Uranus; av gresk uranos ‘himmel’

Betydning og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • utarmet uran
    uran med redusert nivå av radioaktivitet, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
    • ammunisjon med utarmet uran
Artikkelside

selen

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av gresk selene ‘måne’

Betydning og bruk

grålig, ikke-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;
kjemisk symbol Se
Artikkelside

Nynorskordboka 258 oppslagsord

kjemisk

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som gjeld kjemi
Døme
  • ein kjemisk formel;
  • kjemiske sambindingar;
  • ein kjemisk reaksjon;
  • kjemisk industri

Faste uttrykk

  • kjemisk krigføring
    krigføring der ein bruker stridsgass;
    jamfør biologisk krigføring
  • vere kjemisk fri for
    fullstendig mangle
    • talen var kjemisk fri for nytenking
Artikkelside

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • utarma uran
    uran med redusert nivå av radioaktivitet, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
    • ammunisjon med utarma uran
Artikkelside

selen

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk selene ‘måne’

Tyding og bruk

gråleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;
kjemisk symbol Se
Artikkelside

dubnium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Dubna i Russland

Tyding og bruk

syntetisk, særs radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 105;
kjemisk symbol Db
Artikkelside

kastrasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

operativt inngrep på menn eller hanndyr der ein fjernar eller stoppar funksjonen av kjønnskjertlane
Døme
  • kastrasjon av oksar;
  • kirurgisk kastrasjon er irreversibelt

Faste uttrykk

  • kjemisk kastrasjon
    det å stoppe funksjonen av kjønnskjertlane ved hjelp av medikament
    • kjemisk kastrasjon som ein mogleg straff for seksualforbrytarar
Artikkelside

treforedling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage produkt av trevyrke

Faste uttrykk

  • kjemisk treforedling
    framstilling av stoff som cellulose og rayon
  • mekanisk treforedling
    nemning på saging, høvling, sliping og liknande
Artikkelside

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

latin temperatura ‘høveleg blanding’

Tyding og bruk

  1. grad, styrke, nivå av varme
    Døme
    • det er høg, låg temperatur – varmt, kaldt;
    • vatn frys når temperaturen er 0 °C
  2. temperatur (1) uttrykt i grader
    Døme
    • liste over temperaturane ulike stader
  3. kroppsvarme
    Døme
    • normal temperatur;
    • for høg temperatur – feber;
    • ta temperaturen – måle
  4. i overført tyding: stemning (2, atmosfære
    Døme
    • den politiske temperaturen
  5. i musikk: avvik frå absolutt reinstemming av eit orgel eller liknande

Faste uttrykk

  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • kritisk temperatur
    temperatur da ei kjemisk eller fysisk endring går føre seg
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) med atomnummer 47 som er eit mjukt, glinsande edelmetall; kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv;
    • gedige sølv – reint sølv frå gruve;
    • grovt sølv – ureint sølv frå gruve;
    • fint sølv – ulegert, reint sølv
  2. (pryd)ting av sølv (1)
    Døme
    • eit fløytesett i sølv
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • greie sølv i NM
    • pengar, rikdom
      • ha sølv på kistebotnen
Artikkelside

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • setje til salt før steiking;
    • strø salt over agurken
  2. kjemisk sambinding bygd opp av ion
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha/tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
    • eg hadde ikkje til salt i maten;
    • dei tener ikkje til salt i maten
  • saltet på jorda
    (etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
Artikkelside

petrokjemisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • petrokjemisk industri
    kjemisk industri som nyttar olje og gass som råemne;
    jamfør oljeindustri
Artikkelside
Side 1 av 27