Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
køye
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå til sengs, legge seg
Artikkelside
køye
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
koje
,
fra
nederlandsk
kooi
,
beslektet med
latin
cavea
‘bur’
;
jamfør
koie
Betydning og bruk
veggfast
eller
opphengt sengested om bord i fartøy, på hytte
eller lignende
;
en av flere sengesteder over hverandre
Eksempel
en lugar med to køyer
som etterledd i ord som
hengekøye
overkøye
underkøye
Faste uttrykk
til køys
i seng
krype til køys
Artikkelside
underkøye
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nederste køye i køyeseng
Artikkelside
til køys
Betydning og bruk
i seng
;
Sjå:
køye
Eksempel
krype til køys
Artikkelside
slingrekøye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
køye om bord i fartøy som er opphengt slik at den henger forholdsvis rolig selv om fartøyet slingrer
Artikkelside
koie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
svensk
koja
og
lavtysk
,
av
latin
cavea
‘bur’
;
samme opprinnelse som
køye
(
1
I)
Betydning og bruk
primitiv hytte, opprinnelig brukt av skogsarbeidere og jegere
Artikkelside
overkøye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverste køye i køyeseng
Artikkelside
hengekøye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
køye
(
1
I)
av seilduk, nettverk
eller lignende
til å henge opp mellom to festepunkter, særlig brukt ute i det fri
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
køye
2
II
køya
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå til sengs, leggje seg
Artikkelside
køye
1
I
,
køy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
koje
,
frå
nederlandsk
kooi
,
samanheng med
latin
cavea
‘bur’
;
jamfør
koie
Tyding og bruk
veggfast eller opphengd sengestad om bord i båt, på hytte eller liknande
;
ein av fleire sengestader over kvarandre
Døme
lugar med to køyer
som etterledd i ord som
hengjekøye
overkøye
underkøye
Faste uttrykk
til køys
i seng
krype til køys
Artikkelside
underkøye
,
underkøy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedste køye i køyeseng
Artikkelside
til køys
Tyding og bruk
i seng
;
Sjå:
køye
Døme
krype til køys
Artikkelside
hengjekøye
,
hengjekøy
,
hengekøy
,
hengekøye
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
køye
(
1
I)
av seglduk, nettverk
eller liknande
til å hengje opp mellom to festepunkt, særleg brukt ute i det fri
Artikkelside
slingrekøye
,
slingrekøy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
køye
(
1
I)
om bord i fartøy som er opphengd slik at ho heng heller roleg under slingring
Artikkelside
overkøye
,
overkøy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste køye i køyeseng
Artikkelside
koie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
svensk
koja
og
lågtysk
,
frå
latin
cavea
‘bur’
;
same opphav som
køye
(
1
I)
Tyding og bruk
primitiv hytte, opphavleg brukt av skogsarbeidarar og jegerar
Artikkelside