Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

københavnsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder København og københavnere

københavner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra København

grønlandsfarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som reiser til Grønland (på ekspedisjon)
Eksempel
  • onsdag 29. mai 1889 forlot grønlandsfarerne København

kanalbåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

båt som går på en kanal (1)
Eksempel
  • se København fra en kanalbåt

togbytte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bytte tog under en reise
Eksempel
  • det blir togbytte i København

belegg

substantiv intetkjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av belegge

Betydning og bruk

  1. dekkende lag
    Eksempel
    • ha belegg på tungen;
    • et belegg av fett;
    • legge nytt belegg på taket
  2. samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
    Eksempel
    • hotellet har fullt belegg;
    • flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
  3. kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand eller antakelse
    Eksempel
    • ha vitenskapelig belegg for noe;
    • den påstanden har du ikke belegg for
  4. sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
    Eksempel
    • det eldste belegget på et ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’

hafnium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter det latinske navnet Hafnia for ‘København’

Betydning og bruk

metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 72;
kjemisk symbol Hf

nonstoprute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av non stop

Betydning og bruk

flyrute som går direkte, uten mellomlanding
Eksempel
  • flyselskapet tilbyr en nonstoprute mellom København og San Francisco

bølle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet på stedet Bøllemosen i Danmark, hvor en guttebande fra København holdt til i fritiden

Betydning og bruk

rå og brutal person;
Eksempel
  • være en bølle og bråkmaker;
  • oppføre seg som en bølle

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bølle 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

etter namnet på staden Bøllemosen i Danmark, der ein bande gutar frå København heldt til i fritida

Tyding og bruk

rå og brutal person;
Døme
  • vere ei bølle og ein bråkmakar;
  • oppføre seg som ei bølle

mellomlande

mellomlanda

verb

Tyding og bruk

om fly: lande på strekninga mellom startstad og framkomststad
Døme
  • flyet mellomlandar i København

hafnium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter det latinske namnet Hafnia for ‘København’

Tyding og bruk

metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 72;
kjemisk symbol Hf

nonstoprute

substantiv hokjønn

Opphav

av non stop

Tyding og bruk

flyrute som går direkte, utan mellomlanding
Døme
  • flyselskapet opnar ei ny nonstoprute mellom København og Sao Paulo

heisatur

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hei, heis(s)a interjeksjon og truleg av fransk çà ‘her, hit’, av hei (4; av eldre heisa ‘hei sann’

Tyding og bruk

tur der ein slår seg laus, festar og ranglar
Døme
  • dei hadde vore på ein heisatur til København

københavnsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld København og københavnarar

københavnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå København

lysttur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur med hyggje og glede som mål
Døme
  • ta seg ein lysttur til København

helgetur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reise i samband med helg (2)
Døme
  • ta ein helgetur til København