Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
712 treff

Bokmålsordboka 398 oppslagsord

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Betydning og bruk

ikke noe eller noen;
ikke en
Eksempel
  • de kom ingen vei;
  • intet unntak er tillatt;
  • ingen biler var å se;
  • det har jeg ingen mening om
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort dette før

Faste uttrykk

  • ingen nevnt, ingen glemt
    vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
  • ingen ringere enn
    selveste
    • på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • intet mindre enn
    brukt for å framheve noe
    • dette er intet mindre enn imponerende
  • på ingen måte
    slett ikke
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

svale 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt svala

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • en svale gjør ingen sommer
    ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning
Artikkelside

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Eksempel
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Eksempel
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand
Artikkelside

uhørt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er hørt
    Eksempel
    • han kjøpte musikken uhørt;
    • døm ingen uhørt!
  2. helt uvanlig;
    Eksempel
    • oppleve en uhørt suksess
  3. Eksempel
    • et uhørt påfunn;
    • en uhørt påstand
Artikkelside

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside

historikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kort historisk framstilling eller oversikt
    Eksempel
    • lage en historikk til foreningens tiårsjubileum
  2. hendelser som skjer før noe annet;
    Eksempel
    • han har ingen historikk som psykisk ustabil
Artikkelside

stridig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være hard og stridig
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med

Faste uttrykk

  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
Artikkelside

ufruktbar

adjektiv

Opphav

jamfør fruktbar

Betydning og bruk

  1. som gir lite eller ingen grøde;
    Eksempel
    • ufruktbar jord
  3. i overført betydning: som ikke gir nyttig resultat;
    unyttig, resultatløs;
    Eksempel
    • lange, ufruktbare samtaler
Artikkelside

Nynorskordboka 314 oppslagsord

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Tyding og bruk

ikkje noko eller nokon;
ikkje ein
Døme
  • han kom ingen veg;
  • det er inga sak;
  • ingen av dei kom;
  • inkje problem er for stort;
  • ho hadde ingen stader å vere
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort det før;
    • som om inkje var hendt

Faste uttrykk

  • gjere om inkje
    oppheve;
    nullstille
    • vedtaket vart gjort om inkje
  • gjere til inkjes
    øydeleggje, oppheve
  • ikkje for inkje
    med god grunn;
    ikkje for ingenting
    • det var ikkje for inkje han kvidde seg
  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • om inkje
    over styr
    • det gjekk om inkje
  • på ingen måte
    slett ikkje
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

værig, værug

adjektiv

Opphav

av vær (3

Tyding og bruk

som finst, som er til;
som er (slik eller slik)
Døme
  • gladværig;
  • ingen værig ting;
  • alle værige slag
Artikkelside

dans på roser

Tyding og bruk

enkel eller sorglaus affære;
Sjå: dans, rose
Døme
  • livet er ingen dans på roser;
  • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
  • reint økonomisk er det ingen dans på roser
Artikkelside

rotfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har fast rot (1, 1), eller som sit godt fast
    Døme
    • ei rotfast plante;
    • rotfaste steinar
  2. i overført tyding: som har eit fast haldepunkt;
    som ikkje endrar seg mykje
    Døme
    • dei var rotfaste i bygda;
    • ein rotfast identitet som ingen kan rokke ved
    • brukt som adverb:
      • vere rotfast forankra;
      • vere rotfast knytt til ein viss kultur
Artikkelside

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Døme
    • ein bukett med raude roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
  4. noko som liknar på ei rose (1, 1)
    Døme
    • ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
  5. figur eller ornament som liknar blomstrar eller blad
    Døme
    • like å brodere eller måle roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
    • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

stillingskrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. krig som begge partane fører frå faste stillingar
    Døme
    • første verdskrigen vart ein stillingskrig
  2. i overført tyding: fastlåst situasjon;
    konflikt der ingen av partane vil ta initiativ til ei løysing
    Døme
    • det er ein stillingskrig mellom regjeringa og opposisjonen
Artikkelside

lagnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laginn, av leggja ‘avgjere’; av lagen

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt)
    Døme
    • ein lyt finne seg i lagnaden sin;
    • ingen kan rømme frå lagnaden sin
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein
    Døme
    • den mannen vart lagnaden hennar
  3. livsløp, historie
    Døme
    • dei fekk ein tung lagnad
  4. endeleg utfall
    Døme
    • lagnaden din er avgjord;
    • få same lagnaden som forgjengaren sin
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv
    Døme
    • tru på lagnaden

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt
Artikkelside