Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

impromptu 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin in promptu ‘i beredskap’

Betydning og bruk

musikkstykke eller dikt som er eller gir inntrykk av å være improvisert

Nynorskordboka 1 oppslagsord

impromptu 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin in promptu ‘for alle auga, for handa, parat’

Tyding og bruk

musikkstykke eller dikt som er eller gjev inntrykk av å vere improvisert