Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
144 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
hit
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hít
Betydning og bruk
skinnsekk
Eksempel
melhit
Artikkelside
hit
2
II
,
hitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
hit
Opphav
fra
engelsk
‘treff’
Betydning og bruk
populær melodi, film, bok
eller
annen vare som selger godt
Artikkelside
hit
3
III
adverb
Opphav
norrønt
hit, hingat
;
fra
svensk
Betydning og bruk
til dette stedet
Eksempel
kom
hit
!
hit
med pengene!
når kom du
hit
til bygda?
til et visst avsnitt eller sted i en bok
til denne gruppa
Eksempel
haren er en gnager, og
hit
hører også ekorn og mus
Faste uttrykk
hit og dit
fram og tilbake, i alle retninger, uten mål
Artikkelside
fort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
for
(
5
V)
Betydning og bruk
i høy fart, på kort tid
;
hurtig, rask
Eksempel
små, forte bevegelser
;
utviklingen gikk i forteste laget
brukt som adverb
kjøre for
fort
;
kom hit, og det litt fort!
alt gikk så
fort
;
det blir
fort
vanskelig
;
vi må gå litt fortere
Faste uttrykk
fort vekk
stadig, ofte
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå en tur
;
de gikk seg en tur rundt vannet
;
han går noen ærend i byen
;
lære seg å gå
;
postmannen kom gående nedover vegen
;
gå til fots
;
vi har gått en del på ski i påsken
;
barna gikk arm i arm nedover vegen
;
skal vi ta trikken eller gå?
sykler du hit eller går du?
vi måtte gå en omvei
;
gå på hendene
;
gå vekk!
gå utenom trafikken
;
katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til ro
;
gå til sengs
;
gå til sjøs
;
gå i teateret
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i krigen
;
gå i graven
;
gå og bade
;
gå til side
;
gå sin vei
;
gå i land
;
gå om bord
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
sjøen går høy
;
kjeften går
;
praten går
;
gå i hi
;
gå i skyttergravene
;
gå prestisje i
;
gå politikk i
;
gå mote i
;
vogna går på skinner
;
gå leia
;
båten går på England
;
skipet gikk på en mine
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
;
gå av mote
;
gå løs på noen
;
gå til angrep på
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(3)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal
;
gå fra forstanden
;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv,
for eksempel
for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
holde seg borte fra
;
vike for noen eller noe
foregå i raskt tempo
;
gå fort
forberedelsene gikk unna på et par timer
få rask avsetning
varene gikk unna
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
fly
5
V
,
flyge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fljúga
Betydning og bruk
om dyr, særlig fugler og insekt: flytte seg i lufta ved hjelp av vinger
Eksempel
fuglene
flyr
sydover
;
det fløy opp en flokk ryper
;
svanene har fløyet sin vei
reise med fly
;
føre et fly
;
frakte med fly
Eksempel
fly
til USA
;
være redd for å
fly
;
fly passasjerene til Kreta
fare gjennom lufta
Eksempel
helikopteret fløy lavt
gå fort
;
fyke
(2)
Eksempel
prisene
flyr
i været
;
døra fløy opp
;
tiden
flyr
renne
(
3
III
, 1)
,
farte
,
flakse
(3)
Eksempel
fly
med guttene
;
fly
ute om kveldene
;
fly
hit og dit
;
fly
i synet på en
Faste uttrykk
fuglen er fløyet
vedkommende er forduftet
Artikkelside
vimse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevege seg formålsløst hit og dit
;
virre omkring
Eksempel
han vimset rundt i terrenget
;
flua vimser hit og dit
Artikkelside
viming
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å fare hit og dit i en forvirret tilstand
Artikkelside
vime
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
víma
‘være ør’
;
trolig
beslektet
med
svime
(
2
II)
Betydning og bruk
fare hit og dit i en ør eller forvirret tilstand
;
vimse
Eksempel
vime
seg bort i skodda
;
vime rundt i byen
Artikkelside
velkommen
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en setter pris på å ha på besøk eller til stede
Eksempel
dere er
velkommen
til en enkel middag
;
små og store er
velkommen
;
kjenne seg
velkommen
;
ønske
velkommen
til bords
brukt i utrop:
velkommen hit!
velkommen tilbake!
som en er svært glad for
;
kjærkommen
Eksempel
en
velkommen
fridag
;
alle avvekslinger er velkomne
Artikkelside
Nynorskordboka
70
oppslagsord
hit
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hít
Tyding og bruk
skinnsekk, oftast laga av
belgflådd
geite-, kalve-
eller
saueskinn
Døme
mjølhit
Artikkelside
hit
2
II
,
hitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
hit
Opphav
frå
engelsk
‘treff’
Tyding og bruk
populær melodi, film, bok eller anna vare som sel særs godt
Artikkelside
hit
3
III
adverb
Opphav
norrønt
hit, hingat
;
frå
svensk
Tyding og bruk
til denne staden
Døme
kom hit!
hit med pengane!
ta seg fram hit til utkanten
til eit visst avsnitt, ein viss stad i ei bok
Døme
vi skal gå gjennom hit til side 10
til denne gruppa
Døme
løva er eit rovdyr; hit høyrer også tigeren
Faste uttrykk
hit og dit
att og fram, i alle retningar, utan mål
Artikkelside
asne
asna
verb
Vis bøying
Opphav
av
as
og
ase
(
1
I)
og
ase
(
2
II)
Tyding og bruk
renne, stime (hit og dit)
;
vimse
Artikkelside
fort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
for
(
6
VI)
Tyding og bruk
i høg fart, på kort tid
;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
forte rørsler
brukt som adverb
køyre for fort
;
kom hit, og det litt fort!
alt gjekk så fort
;
dette blir fort vanskeleg
;
kan du gå litt fortare?
han sprang det fortaste han kunne
Faste uttrykk
fort vekk
rett som det er, ofte
Artikkelside
høyre
høyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heyra
Tyding og bruk
oppfatte lyd
;
sanse med høyrsla
Døme
høyre dårleg
;
høyre ein lyd
;
høyre ein stemme
;
høyre naboen kome
;
høyrde du kva eg sa?
vi høyrer det når trikken passerer
;
fleire av naboane hadde høyrt smellet frå toppetasjen
få vite, bli fortalt
;
frette, røyne
Døme
høyre
nytt
;
eg
høyrer
du har kjøpt bil
;
har du høyrt maken!
der kan du høyre
;
eg skal høyre om toget er i rute
høyre med full merksemd
;
lytte
(2)
Døme
høyre på radio
;
høyre på musikk
;
sitje og høyre på ei historie
;
høyr kva eg seier!
nei, høyr no her!
innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
Døme
når skal de høyre?
eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
spørje ut
;
eksaminere
Døme
bli høyrd i leksa
i jus: la nokon få formidle si side av saka
;
jamfør
høyring
Døme
høyre båe partar i rettssaka
;
mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga
Faste uttrykk
høyre etter
lyde etter
;
lytte merksamt
høyre etter når nokon snakkar
høyre frå
bli kontakta av
;
få bod frå
vente på å høyre frå nokon
;
eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
høyre hit
ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
høyre inn under
bli omfatta av, bli rekna til
området høyrer inn under ansvaret til politiet
høyre innom
ta ein tur innom
høyre med
vere knytt til
;
vere viktig å ha med
litt vin høyrer med
;
det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
høyre noko til
høyre nytt eller tale om einkvan
høyrer du noko til sonen din?
høyre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har eg aldri høyrt om
;
det var det første eg høyrde om saka
høyre saman
danne ein heilskap
;
passe saman
høyre saman med nokon
;
jakka høyrer saman med buksa
høyre til
vere ått av
;
vere del av, bli rekna med til
;
tilhøyre
brødet høyrer til måltidet
;
det høyrer framtida til
;
det høyrer til alderen
passe inn, i hop
ha ein stad å høyre til
;
eg høyrer ikkje til i det miljøet
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
vimse
vimsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fare føremålslaust hit og dit
;
virre rundt
Døme
eg vimsa litt rundt mens eg venta
Artikkelside
vime
2
II
vima
verb
kløyvd infinitiv:
vima
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
víma
‘vere ør’
;
truleg
samanheng
med
svime
(
2
II)
Tyding og bruk
fare hit og dit i ein ør eller forvirra tilstand
;
vimse
Døme
vime seg bort i skodda
;
ho vima rundt i gatene
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
god, bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
gjere vel
;
kome vel med
;
alt vel med dere?
nøye
(
2
II
, 2)
, omhugsam
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
fullt ut
;
heilt klart
;
god
(12)
Døme
det veit eg så vel
;
sjå noko vel
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i overkant (av)
;
altfor
(1)
,
dryg
(4)
Døme
dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg
;
filmen var litt vel lang
;
eg er vel tretti år no
;
det var vel over førti gjester
rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
vel vel, då seier vi det slik
brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells, vel!
brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok,
truleg
(2)
,
venteleg
(2)
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel ikkje det du meiner?
brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
Døme
vel heim i morgon!
vel blåst!
vel overstått bursdag!
Faste uttrykk
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
filmen er morosam for barn så vel som vaksne
;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
vel så
i same grad
;
like
(
4
IV
, 1)
fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn
;
han har vorte vel så kjend som far sin
vel så det
enda meir enn
han var 1,80 og vel så det
vel å merke
brukt for å framheve noko
;
notabene
(
2
II)
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke
;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100