Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
3
oppslagsord
hevel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hefill
‘heisereip’
;
av
heve
Tyding og bruk
handtak,
hank
(
1
I)
, hodde (på bytte, kar
og liknande
)
Artikkelside
hevle
2
II
hevla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefla
‘minke segl’
;
av
hevel
Tyding og bruk
om vêr: gje seg, roe seg, stilne
Døme
det hevlar med regnet, vinden
stogge i farten, halde att
;
saktne
;
stanse
(
2
II)
;
bie
(
3
III)
,
hefte
(
2
II)
Faste uttrykk
hevle på
saktne litt, fare meir langsamt
hevle seg
stogge i farten, få stogga
Artikkelside
hevle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
hevel
Tyding og bruk
duvl på garn
kar, bytte
og liknande
med hevel
Artikkelside