Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, fra finsk hän

Betydning og bruk

brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult;
han/hun, han eller hun, vedkommende (1
Eksempel
- eleven må vise hva hen duger til;
- pasienten sier hen har vært syk lenge;
- kjøperen må vise kvittering hvis hen returnerer varen;
- hva mener en italiener når hen sier ‘buona sera’?
brukt for å vise til en person som foretrekker pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘hun’
Eksempel
- hvor er Kim, har noen sett hen?
- hen er ikke-binær

Artikkelside

hen 2

adverb

Opphav

av lavtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Betydning og bruk

bort til;
i retning mot
Eksempel
- hvor skal du hen?
- alle indisier peker hen mot deg;
- dette leder tankene hen på fortidens store filosofer;
- hvor vil du hen med det du sa?
- dette fører ingensteds hen;
- komme dit hen at en ikke kan slutte
brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
Eksempel
- kampen døde hen;
- håpet svinner hen;
- synke hen i en døs
av sted
Eksempel
- årene gled hen

Faste uttrykk

gi seg hen
la noe oppta seg fullstendig;
vise hengivenhet
gi seg hen til musikken;
lyst dreier seg om å tore å gi seg hen
gå hen
- oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
  det gikk ikke upåaktet hen
- gjøre noe uventet
  han gikk hen og giftet seg;
  de gikk hen og vant hele mesterskapet
se hen til
ta hensyn til;
ta i betraktning
se hen til moralske argumenter
stå hen
utsettes inntil videre
det får stå hen til det blir andre tider

Artikkelside

selveier, sjøleier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som selv eier noe hen bruker (gard, hus, leilighet eller lignende)
selveierleilighet

Artikkelside

mutisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand med manglende tale til tross for taleevne og språkforståelse

Faste uttrykk

selektiv mutisme
psykisk tilstand hos en person som fører til at hen ikke snakker i enkelte sosiale situasjoner til tross for normale språkferdigheter

Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

loddrett avgrensning av en bygning utad;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
- skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
- luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
- tapetsere, male en vegg;
- rødmalte låvevegger;
- skodda var tjukk som en vegg;
- holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
- prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
(loddrett) side(flate)
Eksempel
- bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstending meningsløst;
urimelig (1)
nedbemanningen var helt bort i veggene;
forslaget er borti veggene
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
møte veggen
gå tom for krefter;
bli utbrent (2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg;
vi hadde kontor vegg i vegg

Artikkelside

upåaktet, upåakta

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke blir lagt merke til;

ikke verdsatt;

jamfør påakte

Eksempel

forfatteren var lenge upåaktet av publikum

Faste uttrykk

ikke gå upåaktet hen
bli lagt merke til
hendelsen gikk ikke upåaktet hen

Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

lide tap, miste
Eksempel
- tape en formue;
- tape interessen for noe(n);
- tape noe(n) av syne – miste øyekontakten med ; se syn;
- tape terreng – bli drevet tilbake, miste oppslutning;
- ikke være tapt bak en vogn – se vogn
lide nederlag, bli slått
Eksempel
- tape en krig, en sak, en cupkamp
- som adjektiv i presens partisipp:
  den tapende part
refleksivt:
Eksempel
- hun har tapt seg;
- foredraget taper seg på trykk;
- tråkket tapte seg i ura – ble borte, utydelig;
- hun har tapt seg flere kilo – gått flere kilo ned i vekt

Faste uttrykk

gi tapt
gi opp, komme til kort
laget måtte gi tapt i finalen
gå tapt
gå til spille, bli borte
fire menneskeliv gikk tapt
tape seg
- forringes i utseende eller kvalitet;
  falme
  han taper seg med årene;
  orkesteret har tapt seg
- bli (gradvis) borte;
  svinne hen
  veien taper seg i tett tåke;
  minnene tapte seg med årene

Artikkelside

sykne, sjukne

verb

Opphav

norrønt sjúkna

Betydning og bruk

bli syk litt etter litt;

bli mer og mer plaget av sykdom

Eksempel

hun eldes og sykner;
gamle trær har syknet

Faste uttrykk

sykne bort/hen
- bli stadig sykere;
  svekkes
  flere fugler har syknet bort og falt døde ned;
  han har syknet hen i influensa
- bli mindre viktig eller synlig
  noen språkformer sykner bort;
  partiet har syknet hen

Artikkelside

svinne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

bli borte

Eksempel

det siste lysglimtet svant;
alt håp var svunnet

brukt som adjektiv:
- minner fra en svunnen tid;
- ha interesse for svunne tider

Faste uttrykk

svinne hen/bort
gradvis bli borte;
bli mindre;
minke
håpet svinner hen;
livet hans svant bort
svinne inn
bli mindre;
skrumpe inn
musklene svinner inn

Artikkelside

stry

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strý

Betydning og bruk

korte og grove trevler av hamp eller lin;

jamfør dyttestry

Faste uttrykk

lure/narre noen opp i stry
lure noen grundig (så hen får problemer)
læreren ble narret opp i stry;
bilkjøperen følte seg lurt opp i stry

Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
han/ho, han eller ho, vedkomande (1
Døme
- eleven må vise kva hen har lært;
- pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
- kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
- kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
Døme
- kor er Kim, har nokon sett hen?
- hen er ikkje-binær

Artikkelside

hen 2

adverb

Opphav

av lågtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Tyding og bruk

bort til;
i retning mot
Døme
- kvar skal du hen?
- kvar vil du hen med denne forteljinga?
brukt for å uttrykkje at noko held opp å eksistere eller endrar tilstand
Døme
- ho sjukna hen og døydde

Faste uttrykk

gje seg hen
la noko oppta seg fullt og heilt;
gje seg over til sterke kjensler
gje seg hen til musikken;
han gav seg hen til saka
gå hen
- oftast med nekting: passere, hende (på den nemnde måten)
  det gjekk ikkje upåakta hen at ho slutta i stillinga
- gjere noko uventa
  ho har gått hen og forelska seg
sjå hen til
ta omsyn til
sjå hen til følgjene av avgjerda

Artikkelside

sjølveigar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som sjølv eig noko hen bruker (gard, hus, leilegheit eller liknande)
sjølveigarleilegheit

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

mutisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand med manglande tale trass taleevne og språkforståing

Faste uttrykk

selektiv mutisme
psykisk tilstand hos ein person som fører til at hen ikkje snakkar i visse sosiale situasjonar trass normale språkferdigheiter

Artikkelside

upåakta

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje blir lagd merke til;

ikkje vørd;

jamfør påakta

Døme

forfattaren har vore upåakta til no

Faste uttrykk

ikkje gå upåakta hen
bli lagd merke til
innsatsen har ikkje gått upåakta hen

Artikkelside

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bli borte;

kverve (, 2)

Døme

det siste lysglimtet svann;
alt håp er svunne

brukt som adjektiv:
- dei fann spor frå ei svunnen tid;
- svunne kulturar

Faste uttrykk

svinne hen/bort
gradvis bli borte;
bli mindre;
minke (1)
kornet tørkar og svinn hen;
kreftene svann sakte bort
svinne inn
bli mindre;
skrumpe inn
bestemora svann inn

Artikkelside

stry

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strý

Tyding og bruk

korte og grove trevlar av hamp eller lin;

jamfør dyttestry

Døme

stry som låg att etter spinninga

Faste uttrykk

lure/narre nokon opp i stry
lure nokon grundig (så hen får vanskar)
kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
den tiltalte hevda han var narra opp i stry

Artikkelside

spark 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spark ‘tramp’; av sparke

Tyding og bruk

sparkande rørsle;

spenn, støyt med foten

Døme

få eit spark i baken;
ta ballen på sparket – sparke ballen beinveges vidare

Faste uttrykk

kome med eit spark til
rakke ned på;
vere spydig mot
ta på sparket
- sparke beinveges vidare
  ta ballen på sparket
- prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
  hen tok utfordringa på sparket

Artikkelside

sjukne

sjukna

verb

Opphav

norrønt sjúkna

Tyding og bruk

bli sjuk litt etter litt;

bli meir og meir plaga av sjukdom

Døme

han sjukna brått;
dyra hans har sjukna

Faste uttrykk

sjukne bort/hen
- bli sjukare etter kvart;
  veikne
  ho sjuknar bort og døyr;
  planta sjukna hen
- bli mindre viktig eller synleg
  husflidsarbeidet har sjukna bort;
  foreininga sjukna hen

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

hen 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

hen 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

selveier, sjøleier

Betydning og bruk

mutisme

Betydning og bruk

Faste uttrykk

vegg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

upåaktet, upåakta

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

tape 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sykne, sjukne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

svinne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

stry

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Nynorskordboka 43 oppslagsord

hen 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

hen 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

sjølveigar

Tyding og bruk

slå 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

hen 1

hen 2

tape 2

hen 1

hen 2

slå 2

spark 3