Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
226 treff
Bokmålsordboka
72
oppslagsord
heller
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hellir
Betydning og bruk
utoverhengende bergvegg
Eksempel
søke ly under en
heller
berghule
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Betydning og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
: med større lyst
;
jamfør
helst
(1)
Eksempel
jeg vil
heller
spasere enn å kjøre det lille stykket
;
jeg liker ikke øl, jeg tar
heller
vann
;
heller
dø enn leve i ufrihet
med større grunn
;
snarere,
rettere
(
3
III)
Eksempel
nei, så får vi
heller
finne på noe annet
;
vi går
heller
dit
;
det var
heller
lyst enn mørkt
nokså
,
temmelig
Eksempel
det ble
heller
sent
;
det var
heller
kaldt
;
påstanden var
heller
tvilsom
ved nekting: på samme måten, like lite
Eksempel
jeg vil ikke dit. Nei, ikke jeg
heller
;
kan du ikke lese
heller
?
sønnen er
heller
ikke noe geni
;
vi fikk det vi hadde krav på, men
heller
ikke mer
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
Eksempel
det er da ikke så ille
heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikke
dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt
faen heller
brukt for å forsterke svar eller uttalelse
nei, faen heller!
faen heller, jeg gidder ikke dette!
jo før, jo heller
så snart som mulig
Artikkelside
helle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hella
, av
hallr
‘skrå, hellende’
Betydning og bruk
slå
(
2
II
, 15)
,
tømme
(
2
II
, 1)
Eksempel
helle
bensin på tanken
;
helle
ut innholdet på flaska
;
helle
i seg flere flasker øl
skråne
;
lute
(
1
I)
Eksempel
terrenget
heller
mot sjøen
;
veggen
heller
utover
lene
(
2
II)
Eksempel
helle
seg bakover
;
helle
på hodet
gå mot slutten
Eksempel
sommeren
heller
;
dagen heller mot kveld
Faste uttrykk
helle til/mot
utvikle seg i retning mot
;
ha en tendens mot
;
bevege seg i retning av å foretrekke noe
det heller mot seier til det blå laget
;
jeg
heller
til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside
gjerne
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
;
beslektet
med
gir
(
2
II)
og
gjerrig
Betydning og bruk
med sterkt ønske
Eksempel
vi vil gjerne sitte langt bak
med glede
;
gladelig
Eksempel
det gjør jeg så
gjerne
!
jeg tar
gjerne
kaffe
;
jeg vil
gjerne
se på den boka
med fordel
;
godt
Eksempel
du kan
gjerne
være med
;
nå kan du
gjerne
komme
;
du kan
gjerne
hjelpe til
;
det tror jeg så
gjerne
;
gjerne
for meg
;
bruk
gjerne
fløte i sausen
muligens, trolig
Eksempel
det kan
gjerne
være
som regel
;
ofte
Eksempel
det er
gjerne
slik
;
barn blir
gjerne
utålmodige på lange bilturer
;
de sover
gjerne
middag på denne tiden
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
jeg kan like gjerne lese som å se på tv
;
det kan like gjerne være slik
Artikkelside
helle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hella
, av
hallr
‘stein’
Betydning og bruk
flat, tynn skive av naturstein
eller
kunstig materiale
Eksempel
legge
heller
foran inngangen
;
støpte
heller
som etterledd i ord som
bruddhelle
dørhelle
jernplate til å steke på
;
takke
(
1
I)
Eksempel
steke lefser på helle
fast lag eller flate (for eksempel av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat liten
grunne
(
1
I)
av berg i sjø
eller
vann
;
flatt berg ved sjøen
Artikkelside
skrå
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
schrat
‘skrå’, av
schraden
‘skjære’
Betydning og bruk
som heller til den ene siden
;
hall
(
4
IV)
,
skjev
(1)
Eksempel
flyet kom i
skrå
flukt mot rullebanen
Faste uttrykk
de skrå bredder
scenen
gjøre suksess på de skrå bredder
på skrå
i hellende retning eller stilling
;
på skjeve, på snei
Artikkelside
hall
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hallr
Betydning og bruk
som
heller
(
2
II)
;
som ligger eller står skjevt
Eksempel
båten er hall
Artikkelside
skjev
,
skeiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skeifr
Betydning og bruk
som heller til en side
;
ikke rett
;
skakk, skrå
Eksempel
ha
skjev
rygg
;
en
skjev
nese
;
skjeve
hæler
;
et skjevt smil
;
det skjeve tårnet i Pisa
brukt som adverb:
flire skjevt
forkjært
,
vrang
(3)
Eksempel
en skjev framstilling av saken
som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Eksempel
en møteplass for skeiv ungdom
;
skeive organisasjoner og miljøer
brukt
som substantiv
:
skeive opplever fortsatt trakassering
Faste uttrykk
gå sin skjeve gang
utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
komme skjevt ut
komme galt av sted
på skjeve
på skrå
;
på skakke
stolpene står på skjeve
på en uheldig og uønsket måte
alt går på skjeve
se skjevt til
se på med uvilje eller mistro
skjev vinkel
vinkel som ikke er 90°
Artikkelside
strakbeint
,
strakbent
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med strake og heller stive bein
Artikkelside
utplukket
,
utplukka
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
utvalgt
eller
plukket ut som det eller den beste
Eksempel
være spesielt
utplukket
til vervet
heller lite igjen av
;
nesten tom
Eksempel
det var temmelig
utplukket
på slutten av salget
;
varelageret er ganske utplukket
Artikkelside
Nynorskordboka
154
oppslagsord
heller
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hellir
Tyding og bruk
utoverhallande bergvegg
Døme
søkje livd under ein heller
berghole
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Tyding og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med større lyst
;
jamfør
helst
(2)
Døme
eg drikk heller te enn kaffi
;
eg vil heller ta bilen enn å gå
;
ho vil heller døy enn å leve i ufridom
med større grunn
;
snarare
(
2
II)
,
rettare
(
3
III)
Døme
nei, da får vi heller finne på noko anna
;
vi går heller dit
;
det var heller lyst enn mørkt
nokså
,
temmeleg
Døme
det vart heller seint
;
det er heller kaldt
;
det er heller tvilsamt
ved nekting: på same måte, like lite
Døme
ikkje eg heller vil gå
;
kan du ikkje rekne heller?
han var heller ikkje noko geni
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
Døme
det er da ikkje så ille heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikkje
oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
faen heller
brukt for å forsterke svar eller utsegn
nei, faen heller!
faen heller, når høvet var der!
jo før, jo heller
så snart som mogleg
Artikkelside
helle
2
II
hella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hella
;
av
hall
(
5
V)
Tyding og bruk
la renne
;
slå
(
2
II
, 15)
,
tømme
(2)
Døme
helle vatn over blomstrane
;
helle bensin på tanken
;
helle ut innhaldet
;
helle i seg store mengder øl
Artikkelside
gjerne
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
,
samanheng
med
gir
(
2
II)
,
gjer
;
gjerrig
Tyding og bruk
med sterkt ynske
eller
sterk vilje
Døme
han vil så gjerne, men han greier det ikkje
;
eg såg gjerne at du flytta deg
med glede
;
gladeleg
Døme
det gjer eg meir enn gjerne
med fordel
;
godt
Døme
du kunne gjerne hjelpe til
;
den kan du gjerne få
;
no kan du gjerne kome
;
det trur eg gjerne
;
gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
det kan gjerne hende
;
det kan like gjerne vere slik
som regel
;
ofte
Døme
det er gjerne slik
;
eg søv gjerne middag på den tida
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside
helle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hella
av
hallr
‘stein’
Tyding og bruk
flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
Døme
setje seg på hella framfor døra
;
leggje heller på gangstien
;
støypte heller
som etterledd i ord som
dørhelle
skiferhelle
stabburshelle
jernplate til å steikje på
;
takke
(
1
I)
Døme
steikje lefser på helle
fast lag
eller
flate (
til dømes
av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat lita
grunne
(
1
I)
av berg i sjø eller vatn
;
flatt berg ved sjøen
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
breivoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heller brei
;
jamfør
voren
(2)
Døme
ein breivoren båt
;
gamle, breivorne dører
Artikkelside
brattvoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heller
bratt
(1)
;
jamfør
voren
(2)
Døme
brattvorne bakkar
Artikkelside
blygvoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som lett blir blyg
;
heller blyg
;
jamfør
voren
(2)
Artikkelside
fabrikkny
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ny
(
2
II
, 1)
og ubrukt direkte frå
fabrikken
Døme
kjøpe ein fabrikkny bil heller enn ein bruktbil
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100