Nynorskordboka
takke 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei takke | takka | takker | takkene |
Tyding og bruk
rund plate av jern eller stein til å steikje (særleg flatbrød og lefse) på;
Døme
- ho helte røre på takka