Bokmålsordboka
grunne 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grunne | grunnen | grunner | grunnene |
| hunkjønn | ei/en grunne | grunna | ||
Opphav
av grunn (2Betydning og bruk
grunt sted i vannet
Eksempel
- vite hvor grunnene er;
- båten gikk på en grunne