Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

gjeng

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk gang

Betydning og bruk

  1. gruppe arbeidere som er sammen om et arbeid;
  2. gruppe av personer som holder sammen;
    Eksempel
    • høre med til gjengen;
    • den faste gjengen;
    • en gjeng med unger
  3. gruppe som driver med kriminalitet eller annen lyssky virksomhet;
Artikkelside

gjenge 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjenge opp skruer;
  • bolten er dårlig gjenget
Artikkelside

fy til grisen

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon;
Sjå: fy, gris
Eksempel
  • fy til grisen for en gjeng!
Artikkelside

sleng 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

bande 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, eller italiensk; opprinnelig fra germansk ‘flokk under felles banner’

Betydning og bruk

  1. kriminell gjeng (3)
    Eksempel
    • en bande forbrytere
  2. Eksempel
    • be hele banden til middag
Artikkelside

fjortis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fjortenåring eller barnslig tenåring
Eksempel
  • en gjeng av fnisende fjortiser
Artikkelside

drita 1

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt påvirket av alkohol;
svært full (3);
Eksempel
  • en gjeng med drita tenåringer;
  • drikke seg drita;
  • hun ble fullstendig drita
Artikkelside

dødsgjeng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjeng (2) eller gruppe som driver med farefulle oppdrag eller kriminell virksomhet
Eksempel
  • bli drept av en dødsgjeng;
  • en dødsgjeng av fengselsbetjenter slo raskt ned opprøret
Artikkelside

kameratgjeng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjeng med kamerater
Artikkelside

kritikkløs, kritikklaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler kritisk sans;
    Eksempel
    • en kritikkløs gjeng
    • brukt som adverb:
      • godta noe kritikkløst
  2. lite gjennomtenkt
    Eksempel
    • en kritikkløs bruk av medikamenter
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

gjeng

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk gang

Tyding og bruk

  1. gruppe arbeidarar som er saman om eit arbeid;
  2. gruppe personar som held saman;
    Døme
    • vere med i gjengen;
    • den faste gjengen;
    • ein gjeng med ungdomar
  3. gruppe som driv med kriminalitet eller annan lyssky verksemd;
Artikkelside

gjenge 2

gjenga

verb

Tyding og bruk

lage gjenge (1, 2) (på)
Døme
  • gjenge opp eit røyr;
  • bolten er dårleg gjenga
Artikkelside

lettliva

adjektiv

Opphav

jamfør liv

Tyding og bruk

  1. som er glad og lett til sinns;
    Døme
    • ein lettliva gjeng med ungdomar
Artikkelside

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside

gutegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeng av gutar
Døme
  • gutegjengen gjekk på vidaregåande saman;
  • to gutegjengar barka saman
Artikkelside

sleng 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

dødsgjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeng (2) eller gruppe som driv med farefulle oppdrag eller kriminell verksemd
Døme
  • bli drepen av ein dødsgjeng;
  • ein dødsgjeng av fengselsbetjentar slo raskt ned opprøret
Artikkelside

bande 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, eller italiensk; opphavleg frå germansk ‘flokk under felles banner’

Tyding og bruk

  1. kriminell gjeng (3)
    Døme
    • ein bande av forbrytarar
  2. Døme
    • be heile banden til middag
Artikkelside

kameratgjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeng med kameratar
Artikkelside

lossegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeng (1) sam arbeider med å losse (1) eit skip;
jamfør lastegjeng
Artikkelside
Side 1 av 4