Bokmålsordboka
gjenge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenge | gjenger | gjenga | har gjenga | gjeng! |
| gjenget | har gjenget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenga + substantiv | gjenga + substantiv | den/det gjenga + substantiv | gjenga + substantiv | gjengende |
| gjenget + substantiv | gjenget + substantiv | den/det gjengede + substantiv | gjengede + substantiv | |
| den/det gjengete + substantiv | gjengete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lage gjenge (1, 2)
Eksempel
- gjenge opp skruer, rør