Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

fornemme

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør tysk vornemen ‘gripe, oppfatte’; av for- (2

Betydning og bruk

bli klar over noe som ikke framgår tydelig;
Eksempel
  • fornemme stemningen;
  • fornemme at noe er galt;
  • fornemme en uro
Artikkelside

fornem

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘som bør tas før andre’; av for- (1

Betydning og bruk

  1. som har stor betydning og anseelse;
    Eksempel
    • en av de fornemste forfatterne i landet
  2. av høy byrd;
    Eksempel
    • en fornem familie
  3. som har et luksuriøst eller stilfullt preg;
    Eksempel
    • et fornemt strøk i byen;
    • en fornem restaturant
  4. som har en forfinet framtoning;
    Eksempel
    • ha fornemme vaner;
    • en fornem gjest
Artikkelside

det gode selskap

Betydning og bruk

den fornemme og kultiverte del av samfunnet; en toneangivende gruppe;
Sjå: selskap
Artikkelside

høytid, høgtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hátíð; av lavtysk hochtit ‘kirkelig fest, bryllup’, opprinnelig ‘hellig tid’

Betydning og bruk

  1. større religiøs feiring
    Eksempel
    • finne fred i høytiden;
    • tilbringe høytiden med familien;
    • muslimsk høytid;
    • pynte til høytiden
  2. opphøyd, andektig stemning
    Eksempel
    • det var høytid i stemmen hans da han fortalte nyheten;
    • fornemme høytiden i formuleringene
Artikkelside

fintfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fine, fornemme folk
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap hos væske eller løste stoffer som en kan fornemme med visse sanseorganer i munnen
    Eksempel
    • det var vond smak på vannet;
    • krydder med bitter smak;
    • vinen hadde en fyldig smak
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt og bittert, smakssans
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
    • smaksfornemmelse
  3. liten bit, smakebit
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. det å like det ene eller det andre
    Eksempel
    • noe for enhver smak;
    • falle i ens smak;
    • få smaken på noe;
    • smak og behag kan ikke diskuteres
    • stil, maner
      • det var smaken den gang;
      • musikk i tidens smak
  5. evne til å vurdere, avgjøre hva som er vakkert og smakfullt
    Eksempel
    • ha god, dårlig smak

Faste uttrykk

  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen
Artikkelside

sanse

verb

Betydning og bruk

legge merke til;
Eksempel
  • ikke sanse noen ting;
  • han sanset ikke det han leste

Faste uttrykk

  • sanse seg
    komme til seg selv
Artikkelside

herrefolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. folk (1) som hersker over eller kuer andre folk
    Eksempel
    • herrefolket i det ottomanske riket
  2. fornemme, velstående folk;
    overklasse
    Eksempel
    • de var for herrefolk å regne
Artikkelside

følesans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å fornemme berøring, temperatur og trykk;
Artikkelside

for- 2

prefiks

Opphav

av tysk vor- eller ver-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) med uklar betydning i en rekke verb;
  2. prefiks (1) som forsterker betydningen til etterleddet;
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

fornem

adjektiv

Opphav

frå tysk ‘som bør takast før andre’; av for- (1

Tyding og bruk

  1. som speler ei viktig rolle og har stor vyrdnad;
    Døme
    • ein av dei fornemste forfattarane i landet
  2. gjæv i rang eller byrd;
    Døme
    • ein fornem familie
  3. som har eit luksuriøst eller stilfullt preg
    Døme
    • eit fornemt strok i byen;
    • eit fornemt hotell
  4. som har ei forfina framtoning;
    Døme
    • ha fornemme vanar;
    • ein fornem gjest
Artikkelside

øvst

adjektiv

Opphav

norrønt øfstr, efstr; sjå øvre

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst eller høgast oppe
    Døme
    • dei øvste gardane i dalen;
    • øvste dekket på båten;
    • øvst oppe;
    • det ligg øvst i sekken
    • som står høgast med omsyn til rang, makt og liknande
      • øvste embetsmannen i departementet
    • som er samansett av nokon som har nådd høgaste (alders)steget
      • gå i øvste klassa
  2. som er lengst framme, på den mest fornemme plassen;
    Døme
    • dei øvste plassane ved bordet
    • som adverb:
      • sitje øvst ved bordet;
      • stå øvst på kyrkjegolvet
Artikkelside

finfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fine, fornemme folk;
Artikkelside

nedst

adjektiv

Opphav

norrønt neztr, opphavleg superlativ av nede; jamfør nedre (1

Tyding og bruk

  1. som er lengst nede;
    motsett øvst
    Døme
    • den nedste delen av noko
    • brukt som adverb:
      • frå øvst til nedst;
      • nedst nede
  2. brukt som adverb: som er lengst bak, på den minst fornemme plassen
    Døme
    • sitje nedst ved bordet;
    • vere nedst på rangstigen
Artikkelside
Side 1 av 2