Nynorskordboka
omgang 2
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein omgang | omgangen | omgangar | omgangane |
Opphav
av omgåastTyding og bruk
- det å omgåast;omgjenge, samkvem
Døme
- ha omgang med grannane
- det å bruke
Døme
- uforsiktig omgang med fyrstikker
- seksuelt samkvem
Døme
- ha omgang med mindreårige