Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
forlegen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
opprinnelig ‘som har tatt skade av å ligge’
Betydning og bruk
blyg
,
sjenert
,
brydd
Eksempel
bli
forlegen
;
ikke gjør meg
forlegen
;
hun var ikke det minste
forlegen
brukt som adverb
se forlegent ned i bakken
Artikkelside
sjenere seg
Betydning og bruk
være eller føle seg forlegen
;
Se:
sjenere
Eksempel
ikke sjenere seg for noe
Artikkelside
sjenere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
gêne
‘pine’
Betydning og bruk
være til besvær
;
plage
Eksempel
trafikkstøyen
sjenerer
meg mer og mer
;
lukten av røyk sjenerte henne
brukt som
adjektiv
:
en
sjenerende
vind ødela hopprennet
Faste uttrykk
sjenere seg
være eller føle seg forlegen
ikke sjenere seg for noe
Artikkelside
flat
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flatr
Betydning og bruk
lite eller ikke skrånende
;
vannrett
(
2
II)
,
horisontal
(
2
II)
Eksempel
flat
mark
;
se utover det flate landskapet
;
huset har flatt tak
;
veien var nokså flat
;
sende en
flat
pasning
brukt som adverb
hun ligger flatt på ryggen
uten store forhøyninger eller fordypninger
;
jevn
(1)
,
slett
(
2
II
, 1)
,
plan
(
2
II)
Eksempel
sitte på en flat stein
;
en pram med
flat
bunn
;
flat
som et stuegulv
;
slå med
flat
hånd
tynn og bred
;
skiveformet
Eksempel
en flat fisk
brukt som adverb
bli klemt flat
;
jeg skal slå deg
flat
!
forlegen
,
brydd
,
flau
(2)
Eksempel
hun ble nokså
flat
da hun fikk høre det
platt
,
åndløs
,
banal
Eksempel
flate
revytekster
med høy grad av likestilling og deltagelse i stedet for underordning
;
til forskjell fra
hierarkisk
Eksempel
flat organisering på arbeidsplassen
;
den nye lederen varsler en flatere struktur
om avgift, skatt
eller lignende
: som blir beregnet etter en fast prosentsats
;
til forskjell fra
progressiv
(2)
Eksempel
flat skatt
;
flat beskatning
;
flate avgifter
Faste uttrykk
flat rente
uforandret rente gjennom en hel periode
flatt batteri
batteri som er utladet
flatt dekk
dekk (på kjøretøy) som er uten luft
ikke fem flate øre
ingen ting
hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
Artikkelside
beklemt
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
beklemˊt
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
forknytt
og
forlegen
Eksempel
føle seg
beklemt
over oppmerksomheten
Artikkelside
brydd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
bry
(
2
II)
Betydning og bruk
forlegen
, pinlig berørt
Eksempel
kjenne seg
brydd
;
det er ingenting å være brydd over
brukt som adverb:
hun smilte brydd
Artikkelside
forlegenhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kinkig situasjon
;
knipe
(
1
I)
Eksempel
sette en i
forlegenhet
;
være i
forlegenhet
for penger
det å være
forlegen
;
blygsel
,
sjenanse
Eksempel
rødme av
forlegenhet
Artikkelside
pinlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
pine
(
1
I)
Betydning og bruk
som gjør en forlegen
;
flau, skamfull, ubehagelig
Eksempel
en
pinlig
situasjon
brukt som adverb:
bli pinlig berørt
brukt som forsterkende
adverb
: svært, veldig
Eksempel
være
pinlig
nøyaktig
Artikkelside
håndfallen
,
handfallen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
hånd
og
fallen
med opprinnelig betydning ‘som rådløs lar hendene falle’
Betydning og bruk
rådløs
(1)
,
rådvill
,
forfjamset
;
forlegen
Eksempel
bli stående
håndfallen
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
forlegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
opphavleg
‘som har teke skade av å liggje’
Tyding og bruk
blyg
,
sjenert
,
brydd
Døme
bli forlegen
;
eg gjorde han forlegen
;
bli sett i ein forlegen situasjon
brukt som adverb
han mumla forlegent eit kort svar
Artikkelside
flat
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
flatr
Tyding og bruk
lite
eller
ikkje skrånande
;
vassrett
(
2
II)
,
horisontal
(
2
II)
Døme
flat mark
;
eit bygg med flatt tak
;
ein flat veg
;
tomtene ligg i flatt terreng
;
sende ei flat pasning
brukt som adverb
garden ligg flatt og fint
utan store forhøgningar eller fordjupingar
;
jamn
(1)
,
slett
(
3
III
, 1)
,
plan
(
3
III)
Døme
ein båt med flat botn
;
ho sette seg på den flate steinen
;
løpe ned den flate skråninga
;
flat som ei fjøl
;
slå med flat hand
tynn og brei
;
skiveforma
Døme
ei lita flat pakke
brukt som adverb
bli klemd flat
;
slå nokon flat
forlegen
,
brydd
,
flau
(2)
Døme
han vart flat da vi avslørte han
platt
,
åndlaus
,
banal
Døme
ein flat vits
med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning
;
til skilnad frå
hierarkisk
Døme
den flate strukturen i mange norske verksemder
;
dei fekk flatare organisering på avdelinga
om avgift, skatt
eller liknande
: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats
;
til skilnad frå
progressiv
(2)
Døme
flat skatt
;
flat skattlegging
;
flate avgifter
Faste uttrykk
flat rente
uforandra rente over eit visst tidsrom
flatt batteri
batteri som er utladd
flatt dekk
dekk (på køyretøy) utan luft i
ikkje fem flate øre
ingen ting
det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside
forlegenheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kinkig situasjon
;
knipe
(
1
I)
Døme
setje nokon i forlegenheit
;
stille presidenten i stor forlegenheit
det å vere
forlegen
;
blygsel
,
sjenanse
(1)
Døme
raudne av forlegenheit
;
vinne over forlegenheita si
;
bli gripen av forlegenheit
Artikkelside