Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forkomme

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli ødelagt;
    gå tapt
  2. bli forkommen eller utmattet;
    gå til grunne
    Eksempel
    • forkommes av nød og elendighet;
    • hun holdt på å forkomme av sult
Artikkelside

forkommen

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt medtatt eller utmattet;
redusert
Eksempel
  • de fant henne sulten og forkommen;
  • se blek og forkommen ut
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forkomen, forkommen

adjektiv

Opphav

samanheng med forkomast

Tyding og bruk

  1. sterkt medteken;
    Døme
    • finne nokon forkomen av svolt;
    • i forkomen tilstand
  2. i beit, rådvill
    Døme
    • vere forkomen for noko
Artikkelside

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; opphavleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Døme
    • ein klønete stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside