Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
645 treff
Bokmålsordboka
316
oppslagsord
fører
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
føre
(
4
IV)
Betydning og bruk
person som leder noe
;
leder
(1)
,
styrer
som etterledd i ord som
forretningsfører
hærfører
ordfører
person som styrer et kjøretøy
;
kjører
Eksempel
fører
av motorkjøretøy
som etterledd i ord som
bilfører
båtfører
vognfører
Artikkelside
føre
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fǿra
, ‘få til å fare’
Betydning og bruk
flytte fra ett punkt til et annet
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Eksempel
føre varer ut av landet
;
han ble kidnappet og ført til Tyrkia
vise vei fra ett punkt til et annet
;
gi adgang (til)
Eksempel
stien fører ned til vannet
;
røret fører til en stor tank
;
en bratt trapp fører ned i mørket
bringe til en tilstand eller situasjon
;
få til følge, føre med seg
;
resultere i
Eksempel
denne krangelen fører ingen vei
;
målet er å føre laget til finalen
;
uenigheten førte landet inn i en borgerkrig
;
føre en klasse fram til eksamen
påvirke til å flytte seg i en bestemt retning
;
lede
(
2
II
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Eksempel
han fører godt i både swing og salsa
;
skjebnen førte dem sammen
stå i spissen for
;
lede
(
2
II
, 3)
,
styre
(
2
II
, 3)
,
kommandere
(2)
Eksempel
føre en hær
;
føre et skip
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjøre
Eksempel
føre forhandlinger
;
han fører en skitten valgkamp
;
vi har ført samtaler med begge partene i konflikten
;
føre en tilbaketrukket tilværelse
;
føre et dårlig språk
skrive ned systematisk eller fortløpende
Eksempel
bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene
;
vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
ha til salgs
;
være utstyrt med
Eksempel
vi fører dessverre ikke denne varen
;
en butikk som fører matvarer fra hele verden
Faste uttrykk
føre an
stå i spissen (for)
;
gå først
føre an i kampen for frihet
;
lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
føre bak lyset
narre, lure, villede
føre fram
gi (positivt) resultat
;
lykkes
anken førte ikke fram
føre med seg
få som følge, resultat eller konsekvens
vervet fører med seg mye ansvar
;
klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
føre opp
bygge (en bygning)
hytta ble ført opp på rekordtid
skrive ned på liste eller lignende
bli ført opp på lista over deltakere
føre seg
te seg, oppføre seg
;
framgå, framtre
du må føre deg med verdighet
;
han fører seg med selvsikkerhet og autoritet
Artikkelside
føre
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fǿri
;
beslektet
med
fare
(
2
II)
og
føre
(
4
IV)
Betydning og bruk
tilstand på veidekke eller jordoverflaten, særlig ved snø og med tanke på ferdsel
Eksempel
det er godt
føre
;
uværet har ført til dårlig føre på veiene
som etterledd i ord som
hålkeføre
skiføre
sommerføre
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til,
for eksempel
en prestasjon eller noe en eier
;
byrg
,
kry
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle
;
han var veldig stolt over datteren
som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Eksempel
jeg var for
stolt
til å ta imot hjelp
som fører med seg heder og ære
;
som en opplever som stor
Eksempel
mitt livs
stolteste
øyeblikk
ærgjerrig
Eksempel
stolte
drømmer
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Eksempel
et
stolt
kvinnfolk
;
en
stolt
skute
Artikkelside
visne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
visna
;
jamfør
vissen
Betydning og bruk
om (del av) plante: bli
vissen
(1)
;
skrumpe inn og forsvinne
Eksempel
blomstene
visnet
;
plantene
visner
og dør i varmen
om person eller kroppsdel: miste kraft og førlighet
;
bli lammet
;
forfalle
Eksempel
armen
visnet
bort av slaget
;
føttene
visnet
av tretthet
;
sykdommen fører til at muskulaturen visner bort
i overført betydning
: gradvis bli borte
Eksempel
smilet hennes
visner
;
håpet visnet bort
Artikkelside
uvennlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uelskverdig
,
hard
,
barsk
Eksempel
være
uvennlig
mot en
;
en
uvennlig
handling
–
handling som fører til dårlig forhold mellom to land
Artikkelside
sørøstlig
,
sydøstlig
,
søraustlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ligger i
sørøst
(
2
II)
Eksempel
den
sørøstlige
delen av landet
som går eller fører mot sørøst
Eksempel
dra i
sørøstlig
retning
som kommer fra sørøst
Eksempel
sørøstlig
vind
Artikkelside
sørvestlig
,
sydvestlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ligger i sørvest
Eksempel
den sørvestlige delen av byen
som går eller fører mot sørvest
Eksempel
sørvestlig retning
som kommer fra sørvest
Eksempel
sørvestlig storm
Artikkelside
dødelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som fører til
døden
(
1
I)
Eksempel
et
dødelig
sår
;
et
dødelig
slag
;
en
dødelig
sykdom
;
en sykdom med
dødelig
utgang
brukt som adverb:
de ble dødelig såret i ulykken
som en gang må dø
;
forgjengelig
Eksempel
alle mennesker er dødelige
brukt
som substantiv
:
vi alminnelige
dødelige
brukt som forsterkende adverb:
svært
,
veldig
(2)
Eksempel
være
dødelig
forelsket
;
jeg ble
dødelig
fornærmet
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þungr
Betydning og bruk
som har forholdsvis høy vekt
;
preget av høy vekt
;
motsatt
lett
(1)
Eksempel
være
tung
som bly
;
bære
tungt
;
det fullastede fartøyet lå
tungt
i sjøen
;
tungt
artilleri
;
han er tyngre enn henne
;
den tyngste børen veide 90 kilo
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor
,
massiv
(
2
II)
;
sterk
Eksempel
tunge fjell
;
tungt
bevæpnet
dyp, sterk, fast
Eksempel
tung rus
brukt som adverb
sove tungt
tyngende, trykkende
Eksempel
et
tungt
og knugende landskap
;
tung
luft
;
tungt
ansvar
;
ansvaret hviler
tungt
på de foresatte
;
kritikken falt henne
tungt
for brystet
dorsk, død, sliten
Eksempel
vere tung i kroppen
;
han var så tung i hodet
hard, vanskelig
;
treg, sen
Eksempel
du er visst litt
tung
i oppfattelsen
;
tung
kost
;
tungt
fordøyelig kost
;
tungt
arbeid
;
tunge
tak
;
båten er
tung
å ro
som fører mye strev med seg
;
slitsom, stri
Eksempel
tungt arbeid
;
tunge tak
;
en tung bakke
;
en tung sorg
;
tunge skjebner
brukt som
adverb
.
slite tungt
som er preget av
alvor
(3)
;
trist
,
smertelig
Eksempel
et
tungt
blikk
;
en
tung
skjebne
;
ta det ikke så
tungt
!
streve med tunge tanker
som etterledd i ord som
sorgtung
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
være vanskelig å akseptere
denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
ha tungt for det
være sen til å lære eller arbeide
gutten har tungt for det
med tungt hjerte
motvillig
tung for brystet
tungpustet
føle seg tung for brystet
tung i sessen
uten tiltakslyst
;
sen i vendingen
;
treg
tung olje
seigtflytende olje med høyt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølger
båten stampet i tung sjø
tung stavelse
stavelse med sterkt trykk
tung å be
treg til å få til å gjøre noe
hun var ikke tung å be
tunge skyer
skyer som inneholder mye fuktighet
tungt narkotikum
kraftig narkotisk stoff
tungt språk
omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
tungt stoff
vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
kraftig narkotikum
Artikkelside
Nynorskordboka
329
oppslagsord
føre
4
IV
føra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿra
,
opphavleg
‘få til å fare’
Tyding og bruk
flytte frå eitt punkt til eit anna
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Døme
båten fører folk og gods
;
gassen blir ført i land på Nord-Jæren
vise veg frå eitt punkt til eit anna
;
gje tilgjenge (til)
Døme
stigen fører opp på loftet
;
den smale trappa som fører ned i kjellaren
;
vegen fører opp til huset
få til å nå ein viss tilstand eller situasjon
;
føre med seg, få til følgje
;
resultere i
Døme
prisauken har ført til lågare forbruk
;
eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom
;
krangling fører ingen stad
;
ho har ført laget sitt til seier
;
føre skam over familien
påverke til å flytte seg i ei viss retning
;
leie
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Døme
føre buskapen på beite
;
eg kan både føre og følgje i vals
;
bli ført bort frå området
;
musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre
;
føre vitne for retten
stå i brodden for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
styre
(
2
II
, 3)
,
kommandere
(2)
Døme
føre ein hær
;
kapteinen fører skipet
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjere
Døme
partiet fører ein egoistisk politikk
;
føre falske rykte
;
føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet
;
eg har ført samtaler med fleire ulike bankar
;
føre krig
;
føre eit sorglaust liv
skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
Døme
føre tilsyn med noko
;
vi fører statistikk over import og eksport
;
fører du dei nye namna på lista?
verksemda fører både budsjett og rekneskap
ha til sals
;
vere utstyrt med
Døme
forretninga fører ikkje denne vara
;
vi har lenge ført mjølk frå to meieri
;
skipet fører lanterne, segl og norsk flagg
Faste uttrykk
føre an
gå i brodden (for)
;
gå først
det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen
;
sjefen førte an ut døra
føre bak lyset
narre, lure, villeie
føre fram
gje (positivt) resultat
;
lykkast
omlegginga førte fram
;
vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
spele eller syne fram eit skodespel eller liknande
;
framføre
(
2
II)
føre med seg
få som følgje, resultat eller konsekvens
tiltaket fører ingenting godt med seg
;
parasitten som fører med seg sjukdomen
føre opp
byggje (ei bygning)
planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
skrive ned på liste eller liknande
alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje
;
prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
føre over
overføre
føre over mannskap til ei anna avdeling
;
kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
føre seg
te seg, oppføre seg
;
fare fram
ho fører seg med ære
;
eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside
hovudpulsåre
,
hovudpulsår
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
største og viktigaste
pulsåre
som fører blodet frå hjartet og ut i kroppen
;
aorta
i
overført tyding
: stor eller viktig veg eller
ferdselsåre
Døme
elva er hovudpulsåra i landet
Artikkelside
aorta
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aorˊta
Opphav
frå
latin
;
nylaging
av
gresk
aorte
‘noko som lyftar opp, noko som er lyfta opp’
Tyding og bruk
hovudpulsåra
som fører blodet frå hjartet og ut i kroppen
Artikkelside
uvenleg
,
uvennleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje venleg
;
ublid
,
morsk
;
fiendtleg
Døme
vere
uvenleg
mot nokon
;
ei
uvenleg
handling
–
handling som fører til dårleg tilhøve (
til dømes
mellom to land)
Artikkelside
rodeforstandar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: funksjonær som fører
rulle
(
1
I
, 3)
over vernepliktige i ei
rode
(
1
I
, 2)
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til,
til dømes
ein prestasjon eller noko ein eig
;
byrg
,
kry
(
2
II
, 1)
Døme
han er stolt av å ha vunne løpet
;
ho var veldig stolt over barnebarna
som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Døme
eg var for stolt til å ta imot hjelp
som fører med seg heider og ære
;
som ein opplever som stor
Døme
ei stolt stund i livet
ærgjerrig
Døme
stolte draumar
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Døme
eit stolt kvinnfolk
;
ei stolt skute
Artikkelside
stillingskrig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krig som begge partane fører frå faste
stillingar
Døme
første verdskrigen vart ein stillingskrig
i overført tyding: fastlåst situasjon
;
konflikt der ingen av partane vil ta initiativ til ei løysing
Døme
det er ein stillingskrig mellom regjeringa og opposisjonen
Artikkelside
stillesitjande
,
stillesittande
,
stillsitjande
,
stillsittande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som stadig sit
stille
(
3
III)
;
som fører med seg at ein må sitje stille
Døme
eg har eit
stillesitjande
arbeid
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har etter måten høg vekt
;
motsett
lett
(1)
Døme
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er den tyngste av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor, massiv, tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tungt bevæpna
;
tungt artilleri
djup, sterk, kraftig
Døme
tung rus
brukt som adverb:
sove tungt
;
puste tungt
tyngjande, trykkjande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
dorsk, daud, sliten
Døme
vere tung i kroppen
;
ho var så tung i hovudet
treg til å fungere
;
sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
arbeidet går tungt
;
gå med tunge steg
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tung musikk
;
tungt fordøyeleg mat
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
som fører mykje strev med seg
;
slitsam, mødesam, stri
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad
;
ei tung sorg
;
fem tunge krigsår
brukt som
adverb
:
slite tungt
som er prega av
alvor
(3)
;
dyster, sorgsam, sturen, trist
Døme
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns
;
tung i hugen
;
eit tungt lynne
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på nokon
;
ei tung tidend
som etterledd i ord som
hugtung
sorgtung
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
vere vanskeleg å akseptere
ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
med tungt hjarte
motviljug
gjere noko med tungt hjarte
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung for brystet
tungpusta
han kjende seg så tung for brystet
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung olje
olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tung staving
staving med sterkt trykk
tung å be
treg å få til å gjere noko
han er så tung å be
tunge skyer
skyer som inneheld mykje fukt
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt språk
omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
sterkt narkotikum
Artikkelside
åre
2
II
,
år
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æðr
Tyding og bruk
kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp
;
kar
(
2
II
, 3)
som etterledd i ord som
blodåre
pulsåre
i
botanikk
: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
veg med mykje ferdsel
som etterledd i ord som
innfartsåre
trafikkåre
evne
(
1
I)
,
anlegg
Døme
ha ei poetisk
åre
kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
;
jamfør
vassåre
gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
som etterledd i ord som
gullåre
malmåre
smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
Døme
marmor med mørkare årer
hol ribbe i insektveng
Artikkelside
1
2
3
…
33
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
33
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100