Bokmålsordboka
hærfører
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hærfører | hærføreren | hærførere | hærførerne |
Betydning og bruk
øverstkommanderende for en større hærstyrke i krig;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hærfører | hærføreren | hærførere | hærførerne |