Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
200 treff

Bokmålsordboka 179 oppslagsord

dekke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tekke (4

Betydning og bruk

  1. legge over;
    skjule;
    Eksempel
    • dekke gulvet med tepper;
    • dekke plantene før vinteren;
    • malingen dekker godt;
    • området er dekket av skog
  2. gjøre et bord klart for måltid;
    sette fram tallerkener, glass, bestikk, duker og lignende
    Eksempel
    • dekke bordet;
    • dekke til jul;
    • hvor mange har du dekket til?
  3. være stor nok til å utligne (2) eller betale;
    Eksempel
    • få dekket et behov;
    • dekke selskapets utgifter;
    • dekke driftskostnadene
  4. være identisk eller kongruent med;
    tilsvare, være lik;
    være likeverdig med
    Eksempel
    • de to trekantene dekker hverandre;
    • definisjonen dekker ikke hele betydningen
  5. omfatte, spenne (2, 5) om;
    gjelde
    Eksempel
    • dekke alle målene i læreplanen;
    • serien dekker en periode på 500 år;
    • legen skal dekke hele distriktet
  6. verne mot angrep, mistanke eller lignende;
    beskytte
    Eksempel
    • dekke seg mot et eventuelt tap;
    • moren lyver for å dekke sønnen;
    • dekke seg bak flertallet
  7. referere eller rapportere fra;
    beskrive alt om
    Eksempel
    • alle de store avisene dekket begivenheten
  8. om hund, særlig i kommando: legge seg ned
    Eksempel
    • dekk!

Faste uttrykk

  • dekke inn
    kompensere for;
    betale;
    dekke opp (1)
    • dekke inn det manglende beløpet
  • dekke opp
    1. kompensere for;
      betale;
      dekke inn
      • dekke opp utgifter
    2. i idrett: holde seg nær en motspiller for å hindre denne i å få ballen eller lignende
      • han var flink til å dekke opp spillerne på det andre laget
  • dekke over
    skjule;
    kamuflere
    • dekke over problemene med et smil
  • dekke til
    legge over, tildekke;
    kle (3);
    skjule;
    dekke (2, 1)
    • vinduene var dekket til med avispapir;
    • dekke til håret
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
Artikkelside

dekk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tak (1

Betydning og bruk

  1. horisontalt plan på bygning, konstruksjon eller fartøy;
    utendørs gulv på fartøy;
    etasje på skip
    Eksempel
    • et skip med fem dekk;
    • alle mann på dekk!
    • spyle dekket;
    • male oppunder dekk;
    • øvre dekk;
    • under dekk har båten to lugarer;
    • oljeplattform med flere dekk
  2. ytre ring av gummi på et hjul
    Eksempel
    • piggfrie dekk;
    • skifte dekk;
    • fylle luft i dekkene;
    • punktert dekk
Artikkelside

dekke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dekke (2

Betydning og bruk

  1. noe som dekker;
    dekkende lag
    Eksempel
    • legge nytt dekke på en vei;
    • et dekke av jord
  2. Eksempel
    • et dekke for å lage atomvåpen
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Eksempel
    • legge dekket over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskudd av;
    med noe som skjul
    • komme seg inn i landet under dekke av falskt pass
Artikkelside

ising 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ise;
det å bli dekket av is
Eksempel
  • skuta var utsatt for ising på overfarten;
  • kraftlinjer ble brutt ned på grunn av ising
Artikkelside

teppelagt

adjektiv

Opphav

av teppelegge

Betydning og bruk

  1. som er dekket med teppe (1, 1);
    Eksempel
    • et teppelagt gulv
  2. i overført betydning: som er fylt med;
    Eksempel
    • landskapet er teppelagt med åkre;
    • sendeflaten er teppelagt med sportssendinger
Artikkelside

teppebelagt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er dekket med teppe (1, 1);
    Eksempel
    • en teppebelagt trapp;
    • gulvet i andre etasje er teppebelagt
  2. i overført betydning: som er fylt med;
    Eksempel
    • stranda var teppebelagt med glade badegjester
Artikkelside

ulkefisk

substantiv hankjønn

Opphav

av ulke (1

Betydning og bruk

i flertall: orden av fisker som ofte er dekket av plater av bein;
Scorpaeniformes
Artikkelside

snegl, snegle 1, snile

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snigill

Betydning og bruk

bløtdyr av gruppa Gastropoda med tydelig hode, fot og innvollssekk (ofte dekket av sneglehus)
Eksempel
  • i hagen er det mange snegler
Artikkelside

vokse til

Betydning og bruk

Se: vokse
  1. om person: bli eldre;
    bli større
    Eksempel
    • ungene vokser til
  2. bli dekket med vegetasjon;
Artikkelside

vekstbenk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

næringsrik jord i kasse dekket med glass eller plast
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

dekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tak (1

Tyding og bruk

  1. horisontalt plan på bygning, konstruksjon eller fartøy;
    utandørs golv på fartøy;
    etasje på skip
    Døme
    • bli sendt under dekk;
    • alle mann på dekk!
    • spyle dekket;
    • på øvste dekk;
    • henge køya oppunder dekk
  2. ytre ring av gummi på eit hjul
    Døme
    • skifte dekk;
    • punktere dekket;
    • køyre med dårlege dekk
Artikkelside

dekke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med dekkje

Tyding og bruk

  1. noko som dekkjer;
    dekkjande lag
    Døme
    • veg med fast dekke;
    • eit dekke av nysnø
  2. Døme
    • eit dekke for maktspel og korrupsjon
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Døme
    • leggje eit dekke over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskot av;
    med noko som skjul
    • spionen tok seg inn i landet under dekke av å vere turist
Artikkelside

bramsegl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nederlandsk bramzeil

Tyding og bruk

råsegl som blir heist over mersseglet;
fjerde segl frå dekket

Faste uttrykk

Artikkelside

mastefisk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør fisk (2

Tyding og bruk

forsterking av dekket rundt holet for masta på eit fartøy
Artikkelside

skanse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå italiensk, av scanso ‘vern’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: lukka festningsverk, oftast med oppkasta jordvoll, skyttargraver, dekningsrom og liknande
  2. attarste del av øvste dekket på større fartøy;

Faste uttrykk

  • bli driven/pressa/jaga frå skanse til skanse
    stadig måtte gje seg;
    dra seg attende
  • den siste på skansen
    den siste som gjev seg
  • halde skansen
    halde på ein posisjon
    • partiet ser ut til å halde skansen
Artikkelside

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

  1. (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
    hav(område)
    Døme
    • bu ved sjøen;
    • vere på sjøen;
    • sjøen låg spegelblank;
    • i rom sjø
  2. Døme
    • i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
  3. Døme
    • få sjø i munnen;
    • det smaker som sjø;
    • skuta tok inn sjø
  4. opprørt, uroleg vatn;
    Døme
    • høg sjø;
    • tung sjø;
    • sjøane slo innover dekket

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    1. kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste steinane på sjøen
    2. forkaste, vrake
      • prinsippet vart kasta på sjøen
Artikkelside

felg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

hjul som slange og dekk er festa på
Døme
  • ta dekket av felgen

Faste uttrykk

  • på felgen
    1. på bil- eller sykkeldekk som lufta har gått ut av
      • sykle på felgen
    2. i dårleg forfatning;
      utsliten, nedbroten
      • han var heilt på felgen av manglande søvn
  • vere på felgen etter nokon
    vere svært forelska i nokon
    • ho er heilt på felgen etter han
Artikkelside

attover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. (bort)over mot baksida, bakre enden;
    Døme
    • gå attover dekket;
    • sjå (seg) attover skuldra;
    • støvskya stod attover vegen
    • om tildekking: over
      • breie (kleda) attover seg
  2. brukt som adverb: bakover
    Døme
    • falle attover;
    • ta eit steg attover;
    • halle seg attover i stolen;
    • sjå (seg) attover;
    • kjemme håret attover;
    • det har vore usemje om grensene langt attover i tida

Faste uttrykk

  • gå attover
    gå tilbake (i velstand, makt, evne og liknande);
    gå til atters
    • det går attover med henne
Artikkelside

øvst

adjektiv

Opphav

norrønt øfstr; jamfør øvre

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst eller høgast oppe;
    motsett nedst (1)
    Døme
    • dei øvste gardane i dalen;
    • øvste dekket på båten
    • brukt som adverb:
      • øvst oppe;
      • lua ligg øvst i sekken
  2. som står høgast på ein skala, i ei rangordning eller liknande
    Døme
    • øvste embetsmannen i departementet;
    • gå i øvste klassa
    1. brukt som adverb:
      • saka står øvst på dagsorden
  3. brukt som adverb: lengst framme, på den mest fornemme plassen
    Døme
    • sitje øvst ved bordet;
    • stå øvst på kyrkjegolvet
Artikkelside

spygatt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; jamfør gatt

Tyding og bruk

lita opning i sida på eit fartøy der vatn frå dekket kan renne ut
Artikkelside