Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

danske 2

verb

Betydning og bruk

tale (mer likt) dansk eller bokmål;
Artikkelside

danske 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Danmark
Artikkelside

dansk 2

adjektiv

Opphav

norrønt danskr

Betydning og bruk

som gjelder Danmark og dansker (1
Eksempel
  • det danske kongehuset;
  • være dansk;
  • drikke dansk øl
Artikkelside

gramnegativ

adjektiv

Opphav

første ledd etter navnet til den danske legen H.C.J. Gram, 1853-1938

Betydning og bruk

om bakterier: som er motstandsdyktige mot antibiotiske legemidler;
i motsetning til grampositiv
Eksempel
  • multiresistens øker sterkt i gruppa gramnegative bakterier
Artikkelside

jomsviking

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jómsvíkingr

Betydning og bruk

viking på den danske vikingborgen Jomsborg, trolig på øya Wollin ved munningen av Oder

Faste uttrykk

  • ennå er ikke alle jomsvikinger døde
    (etter Snorre) ennå er det håp
Artikkelside

stavnsbånd, stavnsband

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

særlig om eldre danske forhold: forpliktelse til i kortere eller lengre tid ikke å forlate sitt hjemsted
Artikkelside

bohrium

substantiv intetkjønn

Uttale

boˊrium

Opphav

etter navnet til den danske atomfysikeren Niels Bohr, 1885–1962

Betydning og bruk

kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 107;
kjemisk symbol Bh
Artikkelside

kaospilot

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på den danske utdanningsinstitusjonene KaosPiloterne i Århus

Betydning og bruk

person som er ansatt i bedrift, institusjon eller lignende for å fremme kreativitet og nyskaping
Eksempel
  • en kaospilot ansetter du hvis du ser behov for at bedriften må gjøre noe annet i framtiden enn i dag
Artikkelside

originalspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som opprinnelig er brukt i et verk, for eksempel en bok eller en film
Eksempel
  • lese svenske og danske bøker på originalspråket
Artikkelside

gen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, først brukt av den danske arveforskeren W. Johannsen, 1857–1927; beslektet med genus

Betydning og bruk

del av et kromosom som arveegenskapene er knyttet til;
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

danske 2

danska

verb

Opphav

av dansk (2

Tyding og bruk

tale (meir likt) dansk eller bokmål;
Artikkelside

danske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk (2

Tyding og bruk

person frå Danmark
Artikkelside

dansk 2

adjektiv

Opphav

norrønt danskr

Tyding og bruk

som gjeld Danmark og danskar (1
Døme
  • det danske språket;
  • vere dansk;
  • ete dansk rugbrød
Artikkelside

monark

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør mon- og -ark

Tyding og bruk

  1. Døme
    • den danske monarken
  2. sommarfugl i familien Nymphalidae;
    Danaus plexippus
Artikkelside

kaospilot

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på den danske utdanningsinstitusjonen KaosPiloterne i Århus

Tyding og bruk

person som er tilsett i bedrift, institusjon eller liknande for å fremje kreativitet og nyskaping
Døme
  • ein hadde trunge meir enn éin kaospilot for å få dette prosjektet til å ta av
Artikkelside

tiske

tiska

verb

Opphav

kanskje lydord eller kanskje omlaging av tuske i det danske uttrykket: hviske og tuske

Tyding og bruk

Døme
  • dei tiskar bak ryggen på han
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

kongepar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konge eller dronning med ektefelle
Døme
  • det norske, svenske og danske kongeparet
Artikkelside

juske

juska

verb

Opphav

i tyding 1–2 truleg samanheng med jyde, i tyding 3 truleg samanheng med lyge

Tyding og bruk

  1. tale framandvore, knote, danske
  2. tale lågt og utydeleg;
  3. (små)lyge, skrøne (2
    Døme
    • han juskar og lyg
Artikkelside

riksmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av riks- og mål (2

Tyding og bruk

  1. målform som blir brukt (som norm) overalt i eit land;
    offisielt språk;
  2. frå slutten av 1800-talet: nemning på den norske språkforma som utvikla seg ved ei blanding av norske og danske element, etter 1929 avløyst av bokmål (2)
  3. rettskrivingsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidd;
    til skilnad frå bokmål (2)
Artikkelside
Side 1 av 3