Bokmålsordboka
myhank
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en myhank | myhanken | myhanker | myhankene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en myhank | myhanken | myhanker | myhankene |