Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
270 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
beretning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
bereˊtning
Betydning og bruk
fortelling
Eksempel
en sann
beretning
;
bibelske
beretninger
redegjørelse
,
rapport
som etterledd i ord som
revisjonsberetning
årsberetning
Artikkelside
berede
verb
Vis bøyning
Uttale
bereˊde
Opphav
fra
tysk
;
av
lavtysk
opprinnelig, ‘gjøre rede’
Betydning og bruk
behandle
,
bearbeide
Eksempel
berede
skinn
i overført betydning
: legge grunnlaget for
Eksempel
berede
grunnen for reformer
volde
Eksempel
berede
noens død
Faste uttrykk
berede seg
gjøre seg klar
;
forberede seg
han beredte seg på å reise
;
berede
seg på å dø
Artikkelside
beredskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bereˊdskap
Opphav
av
tysk
Bereitschaft
‘den tilstand å være beredt’
Betydning og bruk
det å være beredt
Eksempel
ha, holde noe i
beredskap
–
ha noe ferdig til bruk i påkommende tilfeller
det å være forberedt på å møte kritiske situasjoner, særlig angrep
Eksempel
sette i
beredskap
;
være i full
beredskap
;
opprettholde høy
beredskap
Artikkelside
bereder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bereˊder
Betydning og bruk
varmtvannsbereder
Artikkelside
Nynorskordboka
266
oppslagsord
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
bere
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
særleg på kyr: ytre fødselsdelar på hodyr
;
bene
Artikkelside
bere
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
;
av same rot som
bjørn
Tyding og bruk
hodyr av bjørn
;
binne
Artikkelside
pung
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pungr
Tyding og bruk
liten pose av skinn, tøy
eller liknande
til å bere med seg småsaker i, særleg pengar
;
portemoné
som etterledd i ord som
pengepung
tobakkspung
hudpose rundt testiklane
;
skrotum
hudpose på buken hos
pungdyr
til å bere ungane i
Faste uttrykk
grave djupt i pungen
betale mykje for noko
;
gje ein stor sum
gripe djupt i pungen
betale godt
;
gje ein stor sum
straffe nokon på pungen
straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
svi på pungen
koste mykje
ferieturen svei på pungen for familien
Artikkelside
perifer
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
peri-
og
pherein
‘bere’
;
jamfør
peri-
Tyding og bruk
som høyrer til, ligg i utkanten
;
uviktig
,
uvesentleg
,
underordna
Døme
det perifere nervesystemet
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
bringesølv
,
bringesylv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sølvstas til å bere på bringa
Døme
bringesølv av raudt ulltøy med silkeband og sølvprydnader
Artikkelside
bringesølje
,
bringesylje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sølje
til å bere på bringa
Døme
bringesølje til namdalsbunad
Artikkelside
bringe
3
III
bringa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bringen
Tyding og bruk
bere med seg
;
ha med seg
Døme
bringe varer
;
dei bringar med seg gåver
la nokon få tilgjenge til
;
leggje fram
Døme
bringe fram ny kunnskap
;
bringe bodskapen ut
;
klagene er bringa inn til styremaktene
få i ei viss stode
Døme
bringe i ulykka
;
bringe på fote
;
bringe folk i tryggleik
;
tiltaka bringa inflasjonen ned
vere årsak til
;
føre med seg
;
valde
(
2
II)
Døme
bringe lykke
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 27
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100