Avansert søk

170 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

bar 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘stang, hindring’

Betydning og bruk

  1. lokale der en serverer eller handler over en høy disk, særlig om lokale der det blir solgt drikkevarer
    Eksempel
    • gå på bar;
    • stamgjester på baren;
    • ta en drink i baren;
    • han jobber i baren på hotellet
  2. (område ved) høy disk i lokale som serverer drikkevarer;
    Eksempel
    • noen satt ved baren, og andre satt ved bordene;
    • lene seg over baren

bar 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som bar (1

Betydning og bruk

sandbanke eller sandgrunne foran havneinnløp eller elvemunning

bar 3

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av gresk baros ‘tyngde’, innført av V. Bjerknes

Betydning og bruk

målenhet for trykk, symbol b
Eksempel
  • 1 bar = 100 000 pascal

bar 4

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt barr; beslektet med børste (1

Betydning og bruk

grener og kvister av nåletrær

Faste uttrykk

  • i baret
    bli lurt, dumme seg ut
    • de gikk rett i baret;
    • der tråkket han skikkelig i baret

bar 5

adjektiv

Opphav

norrønt berr; av gammeldansk bar

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå med bar overkropp
  2. Eksempel
    • drikke whiskyen bar
  3. mest i bestemt form: ikke annet enn;
    Eksempel
    • hun er jo bare barnet;
    • dette er den blotte og bare galskap
  4. brukt forsterkende;
    Eksempel
    • så lett som bare det
    • i eder:
      • det var da som bare pokker!

Faste uttrykk

  • bar mark
    mark uten snø
  • for bare livet
    av all kraft
    • springe for bare livet
  • for sitt bare liv
    som om det gjaldt livet
    • han våget ikke for sitt bare liv å røpe noe
  • på bar kvist
    før løvet er kommet
  • stå på bar bakke
    være uten eksistensmidler

bare 2

verb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk bargen, bergen ‘berge’

Faste uttrykk

  • bare seg
    avholde seg, dy seg
    • hun kunne ikke bare seg for å le

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk tiara

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleformet hodepynt med juveler, opprinnelig båret av persiske fyrster
  2. om eldre forhold: pavens krone;
    avløst av mitra
  3. Eksempel
    • dronningen bar en vakker tiara

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra sørstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarte skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt om penger: som er unndratt skatt;
    som foregår uoffisielt og ulovlig;
    motsatt hvit (4)
    Eksempel
    • svarte penger;
    • landet har en stor svart økonomi;
    • en av fire har kjøpt svart arbeid
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart;
      • de kjøpte tjenesten svart
  10. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning

merkbar

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør merke (2 og -bar

Betydning og bruk

som kan merkes;
tydelig, påviselig
Eksempel
  • en merkbar nedgang;
  • merkbare forbedringer
  • brukt som adverb
    • tilstanden har endret seg merkbart

Nynorskordboka 78 oppslagsord

bar 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘stong, hindring’

Tyding og bruk

  1. lokale der ein serverer eller handlar over ein høg disk, særleg om lokale der det blir selt drikkevarer
    Døme
    • ta ein drink i baren;
    • gå på bar;
    • stamgjester på baren;
    • få jobb i baren på hotellet
  2. (område ved) høg disk i lokale som serverer drikkevarer;
    Døme
    • setje seg ved baren;
    • lene seg over baren

bar 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som bar (1

Tyding og bruk

sandgrunne utanfor ei hamneinnsegling (ved ein elvemunning)

bar 3

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk baros ‘tyngd’, innført av V. Bjerknes

Tyding og bruk

måleining for trykk;
symbol b
Døme
  • 1 bar = 100 000 pascal

bar 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barr; samanheng med bust

Tyding og bruk

greiner og kvister med nåler og skjelforma blad

Faste uttrykk

  • gå i baret
    bli lurt, dumme seg ut
    • dei gjekk rett i baret;
    • han heldt å tråkke i baret

bare 1

bara

verb

Tyding og bruk

strø med bar (4;
leggje bar (på)

bare 2

bara

verb

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk bargen, bergen ‘berge’

Tyding og bruk

refleksivt:

Faste uttrykk

  • bare seg
    la vere, halde seg ifrå
    • ikkje kunne bare seg

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

berje 2

berja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt berja

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold;
    brukt resiprokt: slåst, stridast
    Døme
    • å berjast mot Noregs konge;
    • dei bardest med våpen kvasse
  2. kaste (ideleg på), bombardere (med stein og liknande)
  3. treskje (med tust)

Faste uttrykk

  • berje floke
    slå floke

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk tiara

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt med juvelar, opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. om eldre forhold: krone som paven bar;
    avløyst av mitra
  3. Døme
    • kronprinsessa brukte ofte tiara

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. framside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage