Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
162 treff
Bokmålsordboka
87
oppslagsord
bar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
‘stang, hindring’
Betydning og bruk
lokale der en serverer
eller
handler over en høy disk, særlig om lokale der det blir solgt drikkevarer
Eksempel
gå på bar
;
stamgjester på baren
;
ta en drink i baren
;
han jobber i baren på hotellet
som etterledd i ord som
grillbar
snackbar
(område ved) høy disk i lokale som serverer drikkevarer
;
bardisk
Eksempel
noen satt ved baren, og andre satt ved bordene
;
lene seg over baren
Artikkelside
bar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
bar
(
1
I)
Betydning og bruk
sandbanke
eller
sandgrunne foran havneinnløp
eller
elvemunning
Artikkelside
bar
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
gresk
baros
‘tyngde’, innført av V. Bjerknes
Betydning og bruk
målenhet for trykk, symbol
b
Eksempel
1
bar
= 100 000 pascal
Artikkelside
bar
4
IV
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
barr
;
beslektet
med
børste
(
1
I)
Betydning og bruk
grener og kvister av nåletrær
som etterledd i ord som
granbar
Faste uttrykk
i baret
bli lurt, dumme seg ut
de gikk rett i baret
;
der tråkket han skikkelig i baret
Artikkelside
bar
5
V
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
berr
;
av
gammeldansk
bar
Betydning og bruk
naken
,
udekket
Eksempel
gå med
bar
overkropp
ublandet
(1)
,
ren
(4)
Eksempel
drikke whiskyen
bar
mest i
bestemt form
: ikke annet enn
;
jamfør
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
hun er jo
bare
barnet
;
dette er den blotte og
bare
galskap
brukt
forsterkende
;
jamfør
bare
(
3
III
, 4)
Eksempel
så lett som
bare
det
i eder:
det var da som
bare
pokker!
Faste uttrykk
bar mark
mark uten snø
for bare livet
av all kraft
springe for bare livet
for sitt bare liv
som om det gjaldt livet
han våget ikke for sitt bare liv å røpe noe
på bar kvist
før løvet er kommet
stå på bar bakke
være uten eksistensmidler
Artikkelside
bare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
bargen, bergen
‘berge’
Faste uttrykk
bare seg
avholde seg, dy seg
hun kunne ikke
bare
seg for å le
Artikkelside
bære
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bera
;
samme opprinnelse som
latin
ferre
‘bære’
Betydning og bruk
holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
Eksempel
bære
et brett
;
han bar en koffert
;
bære
et barn til dåpen
;
slite og
bære
tungt
;
jeg kom
bærende
på store poser
føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
Eksempel
bære
hodet høyt
ha på seg
;
gå med
Eksempel
bære
bunad
;
bære
sin hatt som en vil
holde oppe, i virksomhet
Eksempel
bøndene bar kulturen i bygdene
nære
(
2
II
, 3)
Eksempel
bære
hat til noen
;
bære
på store planer
tåle trykket
eller
tyngden av
Eksempel
isen bar ikke
;
det skal god rygg til å
bære
gode dager
lide under
Eksempel
bære
på en sorg
;
bære
på en smerte
føde
(
2
II)
Eksempel
kua skal
bære
i høst
Faste uttrykk
bære av
dreie av (fra vinden)
bære barn under beltet
være gravid
bære bud om
varsle
bære bud om bedre tider
bære fram
framføre
bære frukt
også
i overført betydning
: gi resultater
bære i seg
inneholde
bære løs
begynne, ta til
snart
bærer
det løs med julehandel
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
bære oppe
holde ved like
bære
oppe en tradisjon
være bærende kraft i noe
forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
bære over med
vise forsonlighet og tålmodighet med;
jamfør
overbærende
bære seg
klage
(
2
II
, 1)
skrike og
bære
seg
;
bære
seg ille
lønne seg
bære seg at
te seg
hvordan skal en
bære
seg at for å få visum?
hun bar seg at som en gal
bære til
gå til, hende
det får bære eller briste
det får gå som det går
så vidt båten bar
også
i overført betydning
: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside
bære/nære hat til
Betydning og bruk
hate noe eller noen
;
Sjå:
hat
Eksempel
hun nærer et stort hat til telefonselgere
;
han bar hat til alle
Artikkelside
i baret
Betydning og bruk
bli lurt, dumme seg ut
;
Sjå:
bar
Eksempel
de gikk rett i baret
;
der tråkket han skikkelig i baret
Artikkelside
for bare livet
Betydning og bruk
av all kraft
;
Sjå:
bar
Eksempel
springe for bare livet
Artikkelside
Nynorskordboka
75
oppslagsord
bar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘stong, hindring’
Tyding og bruk
lokale der ein serverer
eller
handlar over ein høg disk, særleg om lokale der det blir selt drikkevarer
Døme
ta ein drink i baren
;
gå på bar
;
stamgjester på baren
;
få jobb i baren på hotellet
i etterledd i ord som
grillbar
snackbar
(område ved) høg disk i lokale som serverer drikkevarer
;
bardisk
Døme
setje seg ved baren
;
lene seg over baren
Artikkelside
bar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
bar
(
1
I)
Tyding og bruk
sandgrynne utanfor ei hamneinnsegling (ved ein elvemunning)
Artikkelside
bar
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
baros
‘tyngd’, innført av V. Bjerknes
Tyding og bruk
måleining for trykk
;
symbol
b
Døme
1 bar = 100 000 pascal
Artikkelside
bar
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barr
;
samanheng
med
bust
Tyding og bruk
greiner og kvister med nåler og skjelforma blad
som etterledd i ord som
furubar
granbar
einebar
Faste uttrykk
gå i baret
bli lurt, dumme seg ut
dei gjekk rett i baret
;
han heldt å tråkke i baret
Artikkelside
bare
1
I
bara
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø med
bar
(
4
IV)
;
leggje bar (på)
Artikkelside
bare
2
II
bara
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
bargen, bergen
‘berge’
Tyding og bruk
refleksivt
:
Faste uttrykk
bare seg
la vere, halde seg ifrå
ikkje kunne bare seg
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Tyding og bruk
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Døme
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtideleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Døme
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
Artikkelside
gå i baret
Tyding og bruk
bli lurt, dumme seg ut
;
Sjå:
bar
Døme
dei gjekk rett i baret
;
han heldt å tråkke i baret
Artikkelside
bere seg
Tyding og bruk
Sjå:
bere
jamre, klage seg (for noko)
Døme
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
Døme
forretninga ber seg godt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100