Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
78 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
avling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
avle
(1)
mengde av høstet produkt
;
avl
(
1
I
, 3)
,
grøde
Eksempel
liten
avling
;
årets
avling
Artikkelside
prat
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gemyttlig samtale, passiar, snakk
Eksempel
komme i
prat
med
;
skal vi ta oss en
prat
?
praten
gikk om avling og priser
løst snakk, sludder
Eksempel
det er bare
prat
;
prat
blant bygdefolket
Artikkelside
lager
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
beslektet
med
ligge
;
samme opprinnelse som
leir
Betydning og bruk
opplagssted for varer, avling
eller lignende
Eksempel
gå og hente noe på
lageret
;
produsere noe for
lager
varebeholdning,
forråd
Eksempel
ha et
lager
med hermetikk
;
selge ut
lageret
maskindel som holder en roterende aksling på plass
;
jamfør
kulelager
Faste uttrykk
ha på lager
ha tilgjengelig på et lager
ha kjøtt på lager
sitte inne med og være klar til å hente fram
hun hadde alltid en god historie på
lager
Artikkelside
høste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hausta
, opprinnelig ‘bli høst’
Betydning og bruk
samle inn og få årets
avling
(2)
under tak
Eksempel
de kommer til å høste tidlig i år
;
eplene må høstes snart
;
har de høstet hveten ennå?
vi høstet honningen fra bikubene
i overført betydning
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
(2)
noe som belønning eller resultat av en innsats
Eksempel
hun høstet anerkjennelse for arbeidet
;
han høstet stor applaus fra tilhørerne
Faste uttrykk
det høstes
det går mot høst
det høstes og løvet faller
høste fruktene av noe
nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid
nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben
;
han høstet fruktene av å aldri gi opp
høste juletreet
ta pynten av juletreet
høste som en sår
få de resultatene en fortjener
han vil høste som han sår hvis han fortsetter å ture fram på denne måten
;
man høster som man sår, så det er viktig å velge sine ord med omhu
høste storm
få sterk kritikk for noe
;
jamfør
så vind og høste storm
forslaget høstet storm fra alle høringsinstansene
så vind og høste storm
si eller gjøre noe tilsynelatende ubetydelig som får uventede negative konsekvenser
utvalget har sådd vind og høstet storm med forslaget sitt
Artikkelside
høst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
haust
Betydning og bruk
årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
Eksempel
det har ikke vært mange solskinnsdagene i
høst
;
i fjor høst
;
til høsten skal hun begynne å studere
;
neste høst reiser han til Australia
i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd
eller
plantet
;
grøde
,
avling
(2)
Eksempel
en rik
høst
som etterledd ord som
frukthøst
eplehøst
i overført betydning
: resultat av en bestemt innsats
Eksempel
en rik høst av nye malerier
som etterledd i ord som
bokhøst
medaljehøst
Faste uttrykk
livets høst
alderdommen
Artikkelside
år
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ár
Betydning og bruk
tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager), regnet fra nyttår til nyttår
;
kalenderår
Eksempel
året er inndelt i tolv månder
;
i begynnelsen av året
;
vente til neste år
;
i året 2024
;
tjene 700 000 i året
;
modellen er ny av året
;
laget har hatt en bra sesong dette året
tidsrom på tolv måneder (brukt som mål for tid og alder)
Eksempel
barnet fyller snart to år
;
en tre år gammel hund
;
gå i sitt 20. år
;
for noen år siden
;
gjennom årene
;
i senere år
;
en blir eldre for hvert år som går
tid innenfor et tidsrom på tolv månder da en viss i virksomhet er i gang
;
jamfør
skoleår
(1)
år
(1)
med tanke på avling, virksomhet
eller
visse naturfenomener
Eksempel
2020 ble et middels år for bedriften
;
firmaet har hatt et godt år
som etterledd i ord som
bærår
kronår
lemenår
tørrår
Faste uttrykk
dra på årene
eldes
forrige år
året som var
;
i fjor
;
forkortet
f.å.
antall arbeidsledige er lavere enn forrige år
fylle år
ha fødselsdag
i år
i inneværende år
i år er skolen hundre år
med årene
etter som årene går
;
med alderen
oppgavene er blitt mer varierte med årene
;
en blir ikke yngre med årene
oppe i årene
forholdsvis gammel
til års
oppe i årene
;
eldre, gammel
vi er blitt noe til års
til neste år
til års kan vi ta flere sykkelturer
år etter år
i mange år, i årevis
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
år ut og år inn
i mange år
året rundt
hele året
Artikkelside
åker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
akr
,
ákr
;
beslektet
med
agrar
(
1
I)
og
agronom
Betydning og bruk
jordstykke der det dyrkes korn, rotfrukter, oljevekster
og annet
Eksempel
pløye åkeren
;
bonden er ute på åkeren med traktoren
;
det spirer og gror på åkrene
som etterledd i ord som
kornåker
kålåker
potetåker
rapsåker
stubbåker
avling som vokser på en
åker
(1)
Eksempel
åkeren står fint
Artikkelside
årsavling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avling i et år
Artikkelside
årsvekst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
årets avling
Artikkelside
kronår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
år som gir uvanlig rik avling, fangst eller lignende
Artikkelside
Nynorskordboka
41
oppslagsord
avling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
avle
(
2
II
, 1)
mengd av hausta produkt
;
avl
(
1
I
, 3)
,
grøde
(
1
I)
Døme
stor avling
;
få avlinga i hus
Artikkelside
takande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ta
Tyding og bruk
som kan takast, til dømes om fullmogen avling eller slakteferdig dyr
Døme
kornet var takande
gripande
,
rørande
(1)
Døme
ein minnerik og takande seremoni
Artikkelside
år
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår
;
kalenderår
Døme
året er inndelt i tolv månader
;
i byrjinga av året
;
vente til neste år
;
i året 2024
;
tene 700 000 i året
;
modellen er ny av året
;
produksjonen har synt ei auke dette året
tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
Døme
ho er 20 år gammal
;
han vart verande der eit heilt år
;
det er to år til ho skal gå av
;
det er mange år sidan vi såg kvarandre
;
eit par års tid
;
gjennom åra
;
i unge år
;
ein blir eldre for kvart år som går
år
(
3
III
, 1)
med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
Døme
eit godt år for jordbruket
som ettrledd i ord som
bærår
kronår
lemenår
tørrår
tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang
;
jamfør
skuleår
(1)
Faste uttrykk
dra på åra
eldast
fylle år
ha fødselsdag
førre året
året som var
;
i fjor
;
forkorta
f.å.
ein liten nedgang samanlikna med førre året
i år
dette kalenderåret
han blir sju år i år
med åra
etter som åra går
;
med alderen
bli klokere med åra
;
ein blir ikkje yngre med åra
oppe i åra
forholdsvis gammal
til års
oppe i årene
;
eldre, gammal
han er noko til års
;
ein noko til års komen mann
til neste år
allereie til års kan de skje
år etter år
i mange år
;
i årevis
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
år om anna
eit og anna år
år ut og år inn
i mange år
året rundt
heile året
Artikkelside
ring
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
ringe
Tyding og bruk
som er lite tess
;
som har liten verdi
;
dårleg
Døme
eit ringt husvære
;
ei ring gåve
;
få ring betaling
;
ei ring avling
skral, skrøpeleg, sjukleg
Døme
kjenne seg ring
med låg sosial status
;
fattig, fattigsleg
Døme
fødd i ringe kår
;
etter mi ringe meining
Faste uttrykk
ikkje det ringaste
ikkje det minste
ingen ringare enn
sjølvaste
ingen ringare enn sjefen kom
Artikkelside
lager
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
samanheng med
liggje
;
same opphav som
leir
(
1
I)
og
læger
Tyding og bruk
opplagsstad for varer, avling
eller liknande
Døme
gå og hente noko på lageret
;
produsere noko for lager
forråd
, varemengd
Døme
ha eit lager med ost
;
selje ut lageret
maskindel som held på plass ein roterande aksling
;
jamfør
kulelager
Faste uttrykk
ha på lager
ha tilgjengeleg på eit lager
ha kjøt på lager
sitje inne med og vere klar til å hente fram
ho hadde alltid ei god historie på lager
Artikkelside
haust
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haust
Tyding og bruk
årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
Døme
det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten
;
neste haust blir nok vêret betre
;
i fjor haust flytta dei til byen
;
til hausten skal han byrje å studere
i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd eller planta
;
grøde
(
2
II
, 1)
,
avling
(2)
Døme
ein god haust
som etterledd i ord som
eplehaust
frukthaust
i
overført tyding
:
resultat
av ein bestemt innsats
som etterledd i ord som
bokhaust
medaljehaust
Faste uttrykk
livets haust
alderdommen
Artikkelside
åtak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
átak
;
jamfør
å
(
4
IV)
og
tak
(
2
II)
Tyding og bruk
det å gå til (væpna) kamp mot nasjon, område, gruppe eller verksemd
;
det å gå laus på andre (for å drepe eller skade)
Døme
gjere åtak
;
det tyske åtaket på Noreg i 1940
;
åtak mot det militære datanettet
;
bjørnen gjekk til åtak på saueflokken
som etterledd i ord som
dataåtak
droneåtak
flyåtak
geriljaåtak
terroråtak
i lagidrett: offensivt spel som skal gje mål
;
angrep
(2)
det å rette skuldingar
eller
hard kritikk mot noko eller nokon
;
jamfør
personåtak
Døme
eit sterkt åtak på boka
;
ein bør ikkje svare på anonyme åtak
;
han vart møtt med eit kraftig åtak i avisa
det at skadedyr, sjukdomsvirus
eller liknande
gjer skade, til dømes på avling eller organ i kropp
Døme
eit virus som går til åtak på kroppen
Artikkelside
årvand
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
år
(
3
III)
og
vand
(
2
II)
Tyding og bruk
om jord og veksestad: som gjev ujamn, usikker avling frå år til år
;
motsett
årsikker
Døme
ein årvand åker
Artikkelside
årsavling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avling i eit år
Artikkelside
ugjerd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
gjerd
Tyding og bruk
dårleg vane
;
uskikk
,
unote
Døme
det er ei ugjerd å plukke borti alt
vond handling
;
udåd
,
illgjerning
Døme
gjere ei ugjerd
verk i sår
Døme
setje seg ugjerd i såret
sjukdom på avling, særleg korn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100