Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 177 oppslagsord

-års

adjektiv

Betydning og bruk

etterledd i sammensentinger med førsteledd som angir antal år;

i ord som toårs, femårs og tiårs

Artikkelside

antall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

mengde (som kan telles)

Eksempel

et ukjent antall;
det totale antall;
folk var møtt fram i et stort antall

Artikkelside

seertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

antall personer som ser et tv-program

Artikkelside

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang en

Betydning og bruk

stort kvantum, masse, overflod;
stort antall
Eksempel
- kjøpe en mengde forskjellige ting;
- plukke mengder av blomster;
- ha store mengder mat;
- det kom snø i store mengder
så eller så mye;
kvantum, masse;
antall
Eksempel
- en passelig mengde fett i kosten
- - kalorimengde
  - nedbørmengde
i matematikk: samling av elementer
Eksempel
- endelig mengde;
- uendelig mengde;
- tom mengde
- - delmengde
i bestemt form entall: de fleste;
allmennheten, massen
Eksempel
- skille seg ut fra mengden;
- mengdens krav
i bestemt form entall: samling av mennesker;
folkemasse, folkemengde
Eksempel
- oppdage en kjenning i mengden

Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang en og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;

mest tallrik

Eksempel

partiet som fikk flest stemmer i valget;
de fleste land

brukt som substantiv:
- de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

flest mulig
så mange som mulig
folk flest
folk i sin alminnelighet;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode;
musikk for folk flest

Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

mer enn én;
mange, en hel del;
noen
Eksempel
- det har hendt flere ganger;
- flere av dem kom tilbake;
- i flere år;
- spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
mer tallrik
Eksempel
- få flere enn seks millioner stemmer;
- flere enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg;
enda noen;
enda mer
Eksempel
- jeg trenger flere ark
- brukt som substantiv:
  stadig flere bruker sykkel;
  flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

Artikkelside

noen tusen

Betydning og bruk

i et antall som overstiger to tusen;

Se: noen

Eksempel

reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut

Artikkelside

noen hundre

Betydning og bruk

i et antall som er mer enn to hundre;

Se: noen

Eksempel

noen hundre demonstranter dukket opp

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

hvilken

determinativ

Opphav

norrønt hvílíkr

Betydning og bruk

hva slags
Eksempel
- hvilke problemer tror du vil oppstå?
- nå vet du hvilke interesser som står på spill
hva for en eller et av et bestemt antall
Eksempel
- hvilket skonummer bruker han?
brukt i utrop
Eksempel
- hvilken dag!
innleder en leddsetning: hva for en eller et
Eksempel
- hun spør hvilke problemer som kan oppstå;
- jeg spør hvilket skonummer han bruker;
- du aner ikke hvilken dag det har vært i dag!

Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

antal

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

mengd (som kan teljast)

Døme

eit ukjent antal;
det totale antalet;
folk hadde møtt fram i eit stort antal

Artikkelside

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

matematisk eining brukt ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi (3)
Døme
- heile tal;
- eit stort tal;
- rasjonale tal
- - oddetal
  - partal
  - primtal
symbol eller teikn for tal (1);
talteikn
Døme
- arabiske tal;
- tala 3, 7 og 11
- - eittal
  - romartal
  - tretal
mengd av noko;
antal
Døme
- talet på ulykker aukar;
- fleire tusen i talet;
- ho har ikkje tal på kor mange dei var
- - elevtal
  - folketal
  - mørketal
  - salstal
grammatisk kategori som markerer om eit omgrep omfattar éi eller fleire einingar;
numerus
Døme
- samsvarsbøying i person og tal
- - eintal
  - total
  - fleirtal
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein viss tidsperiode
- - ellevehundretal
  - sekstenhundretal
  - nittenhundretal

Faste uttrykk

imaginære tal
tal som multipliserte med seg sjølv gjev eit negativt produkt;
motsett reelle tal
like tal
tal som kan delast med to;
partal
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
reelle tal
samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal;
motsett imaginære tal
svarte tal
tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
ulike tal
tal som ikkje kan delast med to;
oddetal