Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

alter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt altari, altara; av latin altare

Betydning og bruk

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Eksempel
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Eksempel
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Eksempel
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Faste uttrykk

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

alt 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin; av altus ‘høy’, opphavlig om høy mannsrøst

Betydning og bruk

  1. dyp kvinne- eller barnestemme
    Eksempel
    • en fyldig alt;
    • synge alt
  2. sanger(inne) med alt (1, 1)
    Eksempel
    • alter og sopraner
  3. dypeste kvinne- eller barnestemme i en korsats
  4. parti for alt (1, 2) i en komposisjon
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: instrument i samme leie som en alt (1, 1)

mitt andre jeg

Betydning og bruk

Se: jeg
  1. den skjulte eller ukjente siden av personligheten
    Eksempel
    • avsløre sitt andre jeg

knefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: det å underkaste seg
    Eksempel
    • være et knefall for markedskreftene
  2. lav benk til å knele på, særlig ved alter

Faste uttrykk

  • gjøre knefall
    underkaste seg
    • gjøre knefall for rådende fordommer

jeg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av jeg (2

Betydning og bruk

  1. ens egen person;
    ens egentlige karakter eller personlighet;
    Eksempel
    • bare være opptatt av sitt eget jeg;
    • jeget og omverdenen;
    • finne sitt sanne jeg
  2. forteller i 1. person entall i en litterær tekst
    Eksempel
    • det lyriske jeget

Faste uttrykk

  • mitt andre jeg
    • den skjulte eller ukjente siden av personligheten
      • avsløre sitt andre jeg
  • mitt bedre jeg
    den moralske delen av personligheten;
    det gode i en person
    • appellere til hans bedre jeg

gå til alters

Betydning og bruk

gå til nattverd;
Se: alter

stå for alteret

Betydning og bruk

gifte seg i kirken;
Se: alter

alterskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av alter

Betydning og bruk

skap over og bak alteret

antemensale

substantiv intetkjønn

Uttale

antemensaˋle

Opphav

av latin antemensale

Betydning og bruk

dekorert framside på alter

alterduk

substantiv hankjønn

Opphav

av alter

Betydning og bruk

forseggjort duk (2) til å dekke alter med

Nynorskordboka 6 oppslagsord

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    • den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare

mitt andre eg

Tyding og bruk

Sjå: eg
  1. den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
    Døme
    • avsløre sitt andre eg

prebende

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin praebere ‘yte’

Tyding og bruk

  1. inntekt av kyrkjeleg jordegods lagd til eit alter i ei domkyrkje;
    underhald av geistlege frå eit slikt jordegods
  2. embete knytt til slik inntekt

alter ego

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘det andre eg’

Tyding og bruk

person som (i tankegang) er heilt lik ein annan;
åndeleg dobbelgjengar
Døme
  • mitt alter ego

ego 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eg’

Tyding og bruk

medvit om eigen personlegdom og verdi;
jamfør alter ego
Døme
  • ho har store ambisjonar og eit enormt ego;
  • medium som dyrkar egoet