Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

veirett, vegrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) til å bruke en viss vei over eiendommen til en annen person
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

servitutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin, av servus ‘slave, træl’

Tyding og bruk

hefte (1, 3) på fast eigedom som gjev ein annan enn eigaren ein viss bruksrett eller rett til å nekte visse disposisjonar
Døme
  • eit servitutt som gjev grannane vegrett over garden
Artikkelside