Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
176 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vald

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vald

Betydning og bruk

mark som en råder over;
område med jakt- eller fiskeretter
Artikkelside

vold

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vald

Betydning og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Eksempel
    • foreldrene brukte vold i oppdragelsen;
    • barna ble utsatt for både psykisk og fysisk vold;
    • han er siktet for å ha øvd vold mot den fornærmede;
    • de arbeider med å forebygge vold i nære relasjoner
  2. bruk av brutal dominans, myndighet eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Eksempel
    • bli tiltalt for psykisk vold mot nær familie;
    • prosjektet er vold mot våre rettigheter;
    • øve vold mot akademiske prinsipper
  3. kontroll over;
    Eksempel
    • hun har dem i sin vold;
    • de gav seg lykken i vold

Faste uttrykk

  • blind vold
    umotivert vold der voldsutøveren og offeret vanligvis ikke kjenner hverandre fra før
  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • stump vold
    vold utført ved slag, spark eller lignende eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vold
    voldta
Artikkelside

elgvald

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område der det er tillatt å skyte (et visst antall) elg;
jamfør vald
Eksempel
  • jaktlaget har hatt elgvald i samme område før
Artikkelside

forvalte

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vald

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fondet ble forvaltet godt;
    • de forvaltet gården i over 200 år
  2. ha tilsyn med;
    ta hånd om
    Eksempel
    • forvalte den kulturelle kapitalen;
    • hvordan skal rypebestanden forvaltes?

Faste uttrykk

  • forvalte sannheten
    kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
    • det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
    • ha monopol på å forvalte sannheten
  • forvalte sitt pund
    1. bruke de evnene og midlene en har, best mulig
      • fotballaget har forvaltet sitt pund godt
    2. forvalte midler en er betrodd
      • arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte
Artikkelside

Nynorskordboka 172 oppslagsord

varamedlem

substantiv hankjønn

Opphav

av vara-

Tyding og bruk

person som er vald til å vere i staden for ein annan når hen får forfall;
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) nokon til å gjere noko;
    det å få nokon til å gjere noko dei ikkje vil (med makt, trusler eller liknande);
    Døme
    • bruke tvang mot nokon;
    • vald og tvang
  2. det å vere tvinga (2;
    Døme
    • kjenne arbeidet som ein tvang;
    • det er frivillig og ingen tvang
Artikkelside

tilbøyelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere tilbøyeleg;
hug (til);
Døme
  • eg har ei tilbøyelegheit til å ete for mykje;
  • dei har ei tilbøyelegheit til å ty til vald i pressa situasjonar
Artikkelside

utøve

utøva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. drive med;
    Døme
    • utøve ei kunstart;
    • utøve si plikt
  2. gjere bruk av;
    Døme
    • utøve vald mot nokon;
    • utøve press mot motstandaren
Artikkelside

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • du må bruke grovare sandpapir;
    • kjøpe det grøvste brødet;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer
Artikkelside

talerett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å ytre seg i ei vald forsamling eller eit styrande organ;
til skilnad frå røysterett
Døme
  • dei har korkje tale- eller røysterett i styret
Artikkelside

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå lågtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Tyding og bruk

brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar: fanden (1
Døme
  • køyr, for pokker!
  • ikkje pokker om eg gjev meg

Faste uttrykk

  • dra pokker i vald
    dra langt av garde;
    forsvinne;
    dra fanden i vald
  • gje pokker i
    ikkje bry seg om;
    blåse i
  • som berre pokker
    i svært høg grad
    • dei stakk frå staden, fort som berre pokker
Artikkelside

ty 1

verb

Opphav

norrønt þýða ‘blidgjere’; jamfør tyd

Tyding og bruk

søkje hjelp eller vern hos;
slutte seg til;
søkje hopehav eller kjennskap med
Døme
  • dei tydde inn i ei koie i uvêret;
  • ungen tyr til meg;
  • ty til nokon i fare;
  • dei tyr seg saman

Faste uttrykk

  • ty til
    gripe til;
    ta i bruk
    • ty til ulovlege middel;
    • han vart hissig og tydde til vald
Artikkelside