Nynorskordboka
ty 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ty | tyr | tydde | har tydd | ty! |
har tytt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tydd + substantiv | tydd + substantiv | den/det tydde + substantiv | tydde + substantiv | tyande |
tytt + substantiv |
Opphav
norrønt þýða ‘blidgjere’; av tydTyding og bruk
- søkje hopehav eller kjennskap (med);slutte seg (til);søkje hjelp eller vern (hos)
Døme
- dei tyr seg saman – går saman; samlast; blir kjende;
- ungen tyr (seg bort) til meg;
- ty til nokon i fare, vanskar;
- ty inn i ei koie i uvêret
- i uttrykk
Døme
- ty til ulovlege middel
Faste uttrykk
- ty tilgripe til;
ta i bruk- ty til ulovlege middel;
- han vart hissig og tydde til vald