Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ulk

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ulke (1

Betydning og bruk

  1. værbitt, gammel sjømann, sjøulk

ulke 2

verb

Opphav

beslektet med ulke (1

Betydning og bruk

gulpe, brekke seg

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ulke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dvergulke;
    • panserulke;
    • vanleg ulke
  2. ufyseleg menneske
  3. stygt, seigt belegg;
    sleip sopp;
    Døme
    • ulke på mjølka, på bryggjepålen

ulk

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med ul (3; ulke (1 og ulke (2

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: fiskefamiliane Cottidae, Cottunculidae eller Agonidae av ulkefiskane;
    i eintal eller fleirtal: fisk(eart) av dei nemnde familiane;
    Døme
    • dvergulk;
    • panserulk;
    • vanleg ulkarta Myoxocephalus scorpius
  2. (eldre, røynd) mann
  3. eldre, røynd, hardbarka sjømann
    Døme
    • sjøulk