Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ule

verb

Betydning og bruk

lage en lang lyd som ligner språklyden u;
Eksempel
  • ulvene uler;
  • vinden ulte hele natta;
  • alarmen begynte å ule

Faste uttrykk

  • gå så det uler
    gå veldig fort;
    gå veldig bra
    • økonomien går så det uler
Artikkelside

tute ørene fulle med

Betydning og bruk

stadig få høre om noe;
Se: tute
Eksempel
  • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
  • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

tute med ulvene

Betydning og bruk

gjøre som de en omgås med gjør;
Se: tute
Eksempel
  • en må tute med de ulvene en er sammen med;
  • de tutet med de store ulvene
Artikkelside

tut 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tute (2

Betydning og bruk

  1. tutende signal fra instrument, varslingsapparat eller lignende
    Eksempel
    • høre tut fra en bil;
    • sirenenes tut
  2. hyl, ul (1 eller skrik fra dyr eller menneske
    Eksempel
    • høre uglas tut
Artikkelside

tut og kjør

Betydning og bruk

det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
det å gjøre noe uplanlagt;
Se: tute
Eksempel
  • kampen var tut og kjør;
  • utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
Artikkelside

tute 2

verb

Betydning og bruk

  1. lage lange, høye lyder
    Eksempel
    • ulven tuter;
    • ugla tutet i tretoppen;
    • vinden tuter mellom husene
  2. lage (lange) toner med et musikkinstrument, signalinstrument eller lignende
    Eksempel
    • tute i hornet;
    • bilen tutet på fotgjengeren;
    • båten tutet da den la fra kai;
    • bilistene tuter utålmodig
  3. gråte kraftig og intenst;
    Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tut og kjør
    det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
    det å gjøre noe uplanlagt
    • kampen var tut og kjør;
    • utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
  • tute med ulvene
    gjøre som de en omgås med gjør
    • en må tute med de ulvene en er sammen med;
    • de tutet med de store ulvene
  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

ulv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Betydning og bruk

rovdyr av hundefamilien med gråhvit eller gråbrun pels;
Canis lupus
Eksempel
  • få øye på en ulv;
  • ulven tar elg;
  • ulvens hyl;
  • norsk ulv

Faste uttrykk

  • den store, stygge ulven
    det største problemet
    • prøve å framstille motstanderen som den store, stygge ulven;
    • strømutgifter er den store, stygge ulven for små bedrifter
  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv
  • kaste til ulvene
    sette i en krevende situasjon eller møte en vanskelig motstander
    • debutanten ble kastet til ulvene mot serielederen
  • rope ulv
    slå alarm
    • det er for tidlig å rope ulv, men utviklingen går feil vei;
    • en skal vokte seg for å rope ulv, ulv i utide
  • sulten som en ulv
    svært sulten
  • tute med de ulver som er ute
    gjøre som dem en omgås
  • ulv i fåreklær
    uredelig person som forsøker å spille harmløs
    • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside

bilhorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innretning i bil til å tute med;
jamfør horn (4)
Eksempel
  • bilisten brukte bilhornet flittig
Artikkelside

hyle

verb

Opphav

jamfør yle og ule; trolig lydord

Betydning og bruk

rope eller skrike høyt og skingrende;
Eksempel
  • ungen hylte og skrek til moren kom;
  • hyle som en stukket gris;
  • hyle av latter
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ule 2

ula

verb

Tyding og bruk

lage ein langdregen lyd som liknar språklyden u;
Døme
  • bikkjene uler;
  • vinden ulte rundt hjørna;
  • all røyken fekk brannalarmen til å ule

Faste uttrykk

  • gå så det uler
    gå veldig fort;
    gå veldig bra
    • arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside

tut og køyr

Tyding og bruk

det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
det å gjere noko uplanlagd;
Sjå: tute
Døme
  • andreomgangen var mykje tut og køyr;
  • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
Artikkelside

tute med ulvane

Tyding og bruk

gjere som dei ein omgåst;
Sjå: tute
Døme
  • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
  • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
Artikkelside

tutre 1

tutra

verb

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

  1. sutre og klage;
    småskjenne;
    Døme
    • tutre på ein for noko
  2. snakke lågt;
    småskravle
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. lage lange, høge lydar;
    Døme
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Døme
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside

tut 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

  1. lyd frå instrument, varslingsapparat eller liknande
    Døme
    • høyre tutet frå bilen;
    • blåse to tut i hornet
  2. hyl, skrik eller ul (2 frå dyr eller menneske
    Døme
    • høyre tutet frå ulvane
Artikkelside

tute øyra fulle

Tyding og bruk

stadig gjenta noko;
Sjå: tute, øyre
Døme
  • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
  • vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside

tyte 1

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta; jamfør tute (2 og tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om hushjørna
  2. snakke i eitt sett;
    Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge om noko;
    • han taut gjennom heile filmen
Artikkelside

våle 2

våla

verb

Opphav

norrønt vála ‘jamre seg’

Tyding og bruk

  1. skrike, skråle høgt
    Døme
    • han byrja våle og skrike så høgt han kunne
  2. gråte høgt;
Artikkelside

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien med gråkvit eller gråbrun pels;
Canis lupus
Døme
  • få auge på ein ulv;
  • ulven jaktar på hjort;
  • høyre hyl frå ulv;
  • norsk ulv

Faste uttrykk

  • den store, stygge ulven
    det største problemet
    • få nokon til å sjå ut som den store, stygge ulven;
    • dårleg økonomistyring er den store, stygge ulven for mange musikarar
  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv
  • kaste til ulvane
    setje i ein krevjande situasjon eller møte ein vanskeleg motstandar
    • ungjenta vart kasta til ulvane allereie i sesongpremieren
  • rope ulv
    slå alarm
    • eg ser ingen grunn til å rope ulv;
    • ein skal vere varsam med å rope ulv, ulv i utide
  • svolten som ein ulv
    veldig svolten
  • tute med dei ulvane ein er i lag med
    gjere som dei ein er i lag med
  • ulv i fåreklede
    uærleg person som prøver å spele harmlaus
    • av og til er storebroren min ein ulv i fåreklede
Artikkelside