Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9605 treff
Bokmålsordboka
9505
oppslagsord
Se
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
selen
Artikkelside
vite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vita
Betydning og bruk
ha kjennskap til
;
ha greie på
Eksempel
la noen få vite hva en mener
;
jeg visste ikke at de hadde flyttet
;
vet du hvordan det gikk?
det kan være løgn, for alt jeg vet
;
ikke si det til henne du vet
;
så vidt du vet det!
de visste ikke om det
;
han skulle bare visst hva jeg tenkte
ha forstand på
;
ha innsikt i
Eksempel
ikke
vite
bedre
;
du vet ikke hva du snakker om
;
er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
;
de vet å innrette seg
;
vi visste ikke mye om konsekvensene
være sikker på
Eksempel
vite
noe med seg selv
;
en kan aldri
vite
;
det er ikke godt å
vite
hva en skal tro
;
jeg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
det beste en vet
det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
tørrfisk er det beste jeg vet
;
å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gadd vite
skulle gjerne vite
jeg gadd vite hvem som er uenig i det
gudene vet
det er ikke godt å si
;
ingen kan vite
gudene vet hva han kan finne på
ikke vite av
ikke godta eller ha med å gjøre
jeg vil ikke
vite
av slurv
;
han ville ikke vite av henne
ikke vite av seg
ikke være fullt bevisst
;
være fra seg
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
ikke vite sin arme råd
ikke se noen utvei
må vite
kan du vel skjønne
jeg ble trett, må vite
vel vitende om
selv om en kjenner til
;
fullt klar over
hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
søke lykken
Betydning og bruk
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
;
jamfør
prøve lykken
;
Se:
søke
Eksempel
familien søkte lykken i hjembygda
;
fotballspilleren søker lykken i utlandet
Artikkelside
søke seg til
Betydning og bruk
henvende seg til for å få studieplass, arbeid eller lignende
;
Se:
søke
Eksempel
flere søker seg til andre jobber
;
de søkte seg til yrkesfag
Artikkelside
prøve lykken
Betydning og bruk
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
;
jamfør
søke lykken
;
Se:
lykke
,
prøve
Eksempel
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
Artikkelside
terningen er kastet
Betydning og bruk
avgjørelsen er tatt
;
jamfør
loddet er kastet
;
Se:
terning
Artikkelside
trille terning
Betydning og bruk
Se:
terning
anmelde med
terningkast
(2)
Eksempel
hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
avgjøre noe tilfeldig
Eksempel
de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen
Artikkelside
tette seg til
Betydning og bruk
bli tett eller tettere
;
tetne
;
Se:
tette
Eksempel
skylaget tettet seg til
Artikkelside
tett i nøtta
Betydning og bruk
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
;
Se:
nøtt
,
tett
Eksempel
avgjørelsen var helt tett i nøtta
;
jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
Artikkelside
tett/tjukk i pappen
tags.false
Betydning og bruk
dum, teit
;
tett i nøtta
;
Se:
papp
Eksempel
du skal være ganske tjukk i pappen for å overse dette
;
han er ikke helt tett i pappen
Artikkelside
Nynorskordboka
100
oppslagsord
Se
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
selen
Artikkelside
gøyse
2
II
gøysa
verb
Vis bøying
Uttale
jøiˋse
Opphav
norrønt
geysa
;
samanheng
med
gyse
(
1
I)
og
gause
Tyding og bruk
strøyme,
velle
(
1
I)
, sprute,
syde
(1)
, renne (over);
jamfør
geysir
Døme
blodet gøyser ut
;
vatnet gøyser fram
;
gryta gøyser over
overdrive
;
skrøne
(
2
II)
;
slarve, spreie rykte
Artikkelside
romanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
romanˋse
eller
romanˋgse
Opphav
av
gammalfransk
romanz
‘forteljing
eller
dikt på det romanske folkespråket’
Tyding og bruk
kort, forteljande og stemningsfullt dikt
musikk til
romanse
(1)
;
lyrisk og melodisk musikkstykke
Døme
ein romanse av Schumann
;
Griegs romansar
romantisk forhold
;
forelsking
Døme
ha ein kort romanse med naboguten
Artikkelside
toleranse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
toleran´se
eller
toleranˊgse
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
Tyding og bruk
evne til å tole mat, medisinar tilsetjingsemne
;
toleevne
Døme
ha høg toleranse for noko
det å bere over med meiningane
eller
åtferda til andre
;
tolsemd
(2)
Døme
vise toleranse i livssynsspørsmål
tillate avvik frå ei norm
Døme
gjenga har ein toleranse på 1/1000 mm
Artikkelside
MC
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
emˋse
Opphav
frå
svensk
;
forkorting
for
motorcykel
Tyding og bruk
motorsykkel
Artikkelside
seanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
seanˊgse, seanˊse
Opphav
frå
fransk
‘møte, framsyning’
Tyding og bruk
samkome der ein driv med
spiritisme
,
åndemaning
eller liknande
Døme
under seansen vona dei å få kontakt med den avlidne slektningen
hending
;
tilstelling
Døme
avslutninga var ein tårevåt seanse
;
vi håpar konserten kan bli ein årleg seanse
Artikkelside
apokalypse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
apokalypˋse
Opphav
av
gresk
apokalypsis
‘avsløring’, av
kalyptein
‘dekkje, løyne’
Tyding og bruk
religiøs
skrift
(
1
I
, 3)
som taler om hendingane i dei siste tider og på
domedag
;
verdas
undergang
(1)
Døme
Johannes openberring er ein apokalypse
i
overført tyding
: katastrofal hending som øydelegg alt
Døme
ein økonomisk apokalypse
Artikkelside
selen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
selene
‘måne’
Tyding og bruk
gråleg, ikkje-metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
34
;
kjemisk
symbol
Se
Artikkelside
anamnese
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
anamneˋse
Opphav
av
gresk
anamnesis
‘minne’
Tyding og bruk
utgreiing frå pasient om eiga historie med sjukdomar, plagar og symptomar
Artikkelside
scene
,
sene
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Uttale
seˋne
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
skene
‘bu, telt’
Tyding og bruk
avgrensa område, ofte oppbygd frå golvet, der ei framsyning blir vist
;
jamfør
podium
Døme
alle skodespelarane kom fram på scena
;
scena viser ei daglegstove
;
lokalet hadde ei dårleg
scene
avsnitt i ein film eller ei akt i eit teaterstykke
Døme
tredje scena i andre akta
hending, situasjon
Døme
rørande scener utspelte seg etter kampslutt
oppgjer, oppstyr
Døme
lage
scener
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
gå til scena
bli skodespelar
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
Artikkelside
1
2
3
…
951
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
951
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100