Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stur

adjektiv

Opphav

av sture

Betydning og bruk

trist, sørgmodig;
Eksempel
  • sitte stur og stille
Artikkelside

sturing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å sture (1)
Eksempel
  • det ble mye sutring og sturing
Artikkelside

sture

verb

Opphav

norrønt stúra

Betydning og bruk

  1. være trist og motløs
    Eksempel
    • gå hjemme og sture
  2. om planter: stoppe opp i veksten;
    vantrives
    Eksempel
    • blomstene sturet i det kalde været
Artikkelside

veksthemning, veksthemming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at plantene blir stående og sture en tid etter utplantingen
Artikkelside

baki

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i den bakre enden;
    bak i
    Eksempel
    • minnet ligger et sted baki hodet
  2. brukt som adverb: bak (3, 5)
    Eksempel
    • sette seg baki;
    • sitte og sture baki der
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

sturing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sture (1)
Døme
  • det vart ein del sutring og sturing
Artikkelside

sture

stura

verb

Opphav

norrønt stúra

Tyding og bruk

  1. vere sorgsam eller motlaus
    Døme
    • gå og sture for seg sjølv
  2. om planter: stogge i voksteren;
    vantrivast
    Døme
    • blomstrane sturer i det kalde vêret
Artikkelside

stur

adjektiv

Opphav

av sture

Tyding og bruk

trist, sorgsam;
Artikkelside

kure 2

kura

verb

Opphav

jamfør islandsk kúra ‘liggje, sitje ihopkropen’

Tyding og bruk

  1. lute seg ned;
    gjere seg liten
  2. vere i ulag;
    sture
  3. liggje still, kvile, sove
Artikkelside

baki

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i den bakre enden;
    Døme
    • sitje baki båten
  2. brukt som adverb:
    Døme
    • sitje baki;
    • sitje og sture baki der
Artikkelside

veksthemming, veksthemjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at planter blir ståande og sture ei tid etter utplantinga
Artikkelside

hume

huma

verb

Opphav

jamfør norrønt húma ‘skumre’

Tyding og bruk

  1. stå rådlaus, gjerandslaus;
    tale fomlande
    Døme
    • ho stod og huma og visste ikkje kva ho skulle seie
  2. vere slapp, tung;
    Døme
    • hesten stod der og huma heile dagen og ville ikkje ete
  3. bli håttlaus av alderdom, tape seg, sløvast
    Døme
    • han tok til å hume
    • upersonleg:
      • det humar med han – det går til atters
Artikkelside