Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

med skjegget i postkassa

Betydning og bruk

i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av;
Eksempel
  • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
Artikkelside

postkasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av post (4

Betydning og bruk

  1. kasse der postbud legger post til adressat
    Eksempel
    • jeg fant et koselig brev i postkassa mi;
    • sjekke postkassa for brev
  2. kasse der en legger post som skal sendes, og som hentes av postbud til bestemte tider
    Eksempel
    • den røde postkassa for innlevering av post;
    • legge innbydelsene i postkassa

Faste uttrykk

  • med skjegget i postkassa
    i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
Artikkelside

tom 2

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Betydning og bruk

  1. som er uten innhold;
    Eksempel
    • tomme hyller;
    • postkassa er tom
  2. særlig om tilstand etter at noen er gått bort: ensom, ødslig
    Eksempel
    • det ble tomt etter dem
  3. om hus,leilighet og lignende: uten inventar
    Eksempel
    • et tomt rom
  4. om hus, leilighet, rom, sted og lignende: uten folk (eller dyr);
    Eksempel
    • huset har stått tomt i over et år
  5. uten rot i virkeligheten;
    verdiløs
    Eksempel
    • tomme trusler;
    • tomme løfter;
    • tomme fraser
  6. som er uten initiativ, som er uten skapende kraft;
    som er uten tankeinnhold
    Eksempel
    • kjenne seg tom innvendig;
    • være tom for ideer;
    • et tomt blikk;
    • et tomt smil

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noe nødvendig);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for penger
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage
  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. avlangt hull;
    Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker
  2. smal åpning
    Eksempel
    • putte brevet i sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikke kunne fullføre en plan;
    jamfør sprekke (5)
    Eksempel
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km;
    • stoffmisbrukeren var redd for en ny sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller lignende
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel

Faste uttrykk

  • slå sprekker
    i ferd med å ryke
    • samholdet slår sprekker
Artikkelside

skjegg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake og kinn på menneske
    Eksempel
    • stusse skjegget;
    • han har fått langt skjegg
  2. hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
    Eksempel
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
  5. nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg selv
    • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
    • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

tømmingstid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fast tidspunkt da noe tømmes;
    Eksempel
    • tømmingstidene står på postkassa
  2. tid det tar å tømme noe;
    Eksempel
    • tømmingstid for spillvann
  3. tid med rødt lys som sikrer at biler står til alle fotgjengere og kryssende trafikk har krysset gata;
    Eksempel
    • minimum tømmingstid er 1,0 sek.
Artikkelside

reklame

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av réclamer ‘kalle til seg’

Betydning og bruk

  1. det å spre kjennskap til eller skape interesse for en vare, en virksomhet, et sted eller lignende;
    Eksempel
    • skjult reklame;
    • politisk reklame;
    • gjøre reklame for den nye filmen;
    • bråket var dårlig reklame for byen
  2. materiell eller innslag som blir brukt i reklame (1)
    Eksempel
    • sende reklame i radio og tv;
    • få uønsket reklame i postkassa
Artikkelside

klistrelapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lapp med lim på baksiden slik at den kan klistres fast til noe;
Eksempel
  • sette en klistrelapp på postkassa
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

postordrekatalog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

katalog i papirformat med oversyn over varer som kan bestillast gjennom postordre
Døme
  • få ein postordrekatalog i postkassa
Artikkelside

med skjegget i postkassa

Tyding og bruk

i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
Døme
  • her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar
Artikkelside

postkasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av post (4

Tyding og bruk

  1. kasse der postbod legg post til adressat
    Døme
    • finne ei rekning i postkassa;
    • ei overfylt postkasse
  2. kasse der ein legg post som skal sendast
    Døme
    • dei raude postkassene heng godt synlege;
    • leggje innbydingane i postkassa

Faste uttrykk

  • med skjegget i postkassa
    i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. avlangt hol;
    Døme
    • isen var full av sprekkar
  2. smal opning
    Døme
    • putte brevet inn sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan;
    Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km;
    • han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet

Faste uttrykk

  • slå sprekkar
    i ferd med å ryke
    • samhaldet slår sprekkar
Artikkelside

skjegg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på menneske
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • stusse skjegget;
    • han har eit stort skjegg
  2. hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
    Døme
    • skjegget på ei geit;
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  5. nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg
    Døme
    • karane stod under skjegget og prata

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lågt og utydeleg
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg sjølv
    • han smilte litt i skjegget av påstanden;
    • kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt
Artikkelside

smette 3

smetta

verb

Opphav

av smette (2

Tyding og bruk

  1. føre eller stikke gjennom ei opning;
    Døme
    • smette brevet i postkassa;
    • smette seg unna
  2. ta raskt av eller på
    Døme
    • smette på seg ei trøye
Artikkelside

namneskilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plate med namn på
Døme
  • feste namneskilt på postkassa;
  • alle sjukepleiarane går med namneskilt på brystet;
  • namneskiltet på båten var særleg flott
Artikkelside

invitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av invitare; jamfør invitere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han sa ja til invitasjonen
  2. kort eller liknande med invitasjon (1)
    Døme
    • invitasjonen kom i postkassa
Artikkelside

klistrelapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lapp med lim på baksida slik at han kan klistrast fast til noko;
Døme
  • setje ein klistrelapp på postkassa
Artikkelside