Nynorskordboka
skjegg
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit skjegg | skjegget | skjegg | skjegga |
Opphav
norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’Tyding og bruk
- hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
Døme
- klippe hår og skjegg;
- le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
- hakehår på visse dyr
Døme
- bukkeskjegg
- tråd
- torsken har skjegg
- lange og tette hår på visse planter
- skjegget på eit kornstrå
- del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
Døme
- takskjegg
Faste uttrykk
- få skjegg på hakabli vaksen
- med skjegget i postkassavere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
bli lurt- her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
- mumle i skjeggetsnakke lavt og utydeleg