Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
36 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

Norden

egennavn

Opphav

trolig fra tysk eller lavtysk; beslektet med norda

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige
Eksempel
  • arbeide for et samlet Norden
Artikkelside

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;
Artikkelside

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden
Artikkelside

ørtug, ertog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ørtog, ertog; trolig beslektet med erts

Betydning og bruk

mynt- og vektenhet i Norden i middelalderen
Artikkelside

tvillingbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mannlig tvilling (1)
    Eksempel
    • tvillingbrødrene var nesten helt like
  2. i overført betydning: noe som er nært knyttet til noe annet som ligner
    Eksempel
    • Telenor kan nesten regnes som en tvillingbror av Telia i Norden
Artikkelside

vennskapskommune

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i Norden: kommune i et annet nordisk land som en kommune etter avtale har vennskapelig forbindelse med;
jamfør vennskapsby
Artikkelside

sommerdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag om sommeren
    Eksempel
    • en varm sommerdag
  2. i meteorologi: dag med temperatur over 20 °C (i Norden)
    Eksempel
    • i går opplevde vi årets første sommerdag;
    • vi hadde 16 sommerdager i juli
  3. i bestemt form entall: 14. april (førkristen merkedag som ble regnet som første dag i det nordlige sommerhalvåret)
Artikkelside

mispeltre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

3–4 meter høyt tre i rosefamilien som dyrkes som prydplante i Norden;
Mespilus germanica
Artikkelside

lensvesen

substantiv intetkjønn

Opphav

av len

Betydning og bruk

  1. særlig i middelalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øverste lensherre gav jord i len til vasaller;
  2. i Norden: lokalt forvaltningssystem fra 1300- til 1600-tallet
Artikkelside

vikingtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: betegnelse for tiden for vikingferdene fra Norden, ca. 800–1050
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

Norden

eigennamn

Opphav

truleg frå tysk eller lågtysk; samanheng med norda

Tyding og bruk

samnemning på Danmark, Finland, Færøyane, Island, Noreg og Sverige
Døme
  • arbeide for eit atomfritt Norden
Artikkelside

sosialdemokrati

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samfunnssystem tufta på blandingsøkonomi, demokrati og omfattande velferdsordningar, som særleg legg vekt på likeverd, tilnærma lik fordeling av gode og byrder og vern om svake
    Døme
    • sosialdemokratia i Norden
  2. land med sosialdemokratisk regjering
Artikkelside

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden
Artikkelside

ørtug, ertog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ertug, ørtog; truleg samanheng med erts

Tyding og bruk

mynt- og vekteining i Norden i middelalderen
Artikkelside

venskapskommune, vennskapskommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i Norden: kommune i eit anna nordisk land som ein kommune etter avtale har venskapleg samband med;
jamfør venskapsby
Artikkelside

sommardag, sommarsdag, sumardag, sumarsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dag om sommaren
    Døme
    • ein lys sommardag
  2. i meteorologi: dag med temperatur på over 20 °C (i Norden)
    Døme
    • juli har til vanleg flest sommardagar
  3. i bunden form eintal: 14. april (førkristen merkedag som vart rekna som første dagen i det nordlege sommarhalvåret)
Artikkelside

nordiske språk

Tyding og bruk

samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden;
Sjå: nordisk
Artikkelside

jernalder, jarnalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidbolk etter bronsealderen da jern kom i vanleg bruk til våpen og reiskapar
Døme
  • i Norden reknar ein jernalderen frå ca. 500 f.Kr. til ca. 1050 e.Kr.
Artikkelside

lensstell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av len

Tyding og bruk

  1. særleg i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar;
  2. i Norden: lokal styringsskipnad frå 1300- til 1600-talet
Artikkelside

norrønt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nordgermansk språk hovudsakleg brukt i Norden og på Island og Færøyane i vikingtida og delar av mellomalderen (ca. 800–1350);
Døme
  • lære seg norrønt;
  • Snorres kongesoger er skrivne på norrønt
Artikkelside
Side 1 av 2