Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
32 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

Norden

egennavn

Opphav

trolig fra tysk eller lavtysk; beslektet med norda

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige
Eksempel
  • arbeide for et samlet Norden
Artikkelside

sameting

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folkevalgt forsamling av samer i et land;
Eksempel
  • holde tale på vegne av de tre sametingene i Norden
Artikkelside

samnordisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er felles for eller gjelder hele Norden
Eksempel
  • samnordisk innsats for å beskytte natur og miljø
Artikkelside

bronsealder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det ble brukt bronse (1, 1) til våpen, redskaper, smykker og lignende
Eksempel
  • i Norden varte bronsealderen fra år 1500 til år 500 f.Kr.
Artikkelside

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;
Artikkelside

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden
Artikkelside

nordboer, nordbu, nordbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Norden;
person fra Skandinavia
Artikkelside

norrønt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nordgermansk språk hovedsakelig brukt i Norden og på Island og Færøyene i vikingtiden og deler av middelalderen (ca. 800–1350);
Eksempel
  • lære seg norrønt
Artikkelside

nordmann

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘person fra Norden, nordbo’

Betydning og bruk

person som hører hjemme i eller er fra Norge
Artikkelside

mispeltre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

3–4 meter høyt tre i rosefamilien som dyrkes som prydplante i Norden;
Mespilus germanica
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

Norden

eigennamn

Opphav

truleg frå tysk eller lågtysk; samanheng med norda

Tyding og bruk

samnemning på Danmark, Finland, Færøyane, Island, Noreg og Sverige
Døme
  • arbeide for eit atomfritt Norden
Artikkelside

samnordisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er sams for eller gjeld heile Norden
Døme
  • ein samnordisk organisasjon
Artikkelside

nordiske språk

Tyding og bruk

samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden;
Sjå: nordisk
Artikkelside

nordbu, nordbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Norden;
person frå Skandinavia
Artikkelside

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden
Artikkelside

nordmann

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘person frå Norden, nordbu’

Tyding og bruk

  1. person som høyrer heime i eller er frå Noreg
    Døme
    • nordmenn og svenskar;
    • ein god nordmann
  2. om eldre forhold: person nordanfrå eller vestanfrå
Artikkelside

norrønt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nordgermansk språk hovudsakleg brukt i Norden og på Island og Færøyane i vikingtida og delar av mellomalderen (ca. 800–1350);
Døme
  • lære seg norrønt;
  • Snorres kongesoger er skrivne på norrønt
Artikkelside

mispeltre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

3–4 meter høgt tre i rosefamilien som blir dyrka som prydpante i Norden;
Mespilus germanica
Artikkelside

medrekna

adjektiv

Tyding og bruk

som ein har teke med i rekninga;
inkludert
Døme
  • prisen blir 45 kroner, moms medrekna;
  • Norden, medrekna Færøyane
Artikkelside

lensstell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av len

Tyding og bruk

  1. særleg i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar;
  2. i Norden: lokal styringsskipnad frå 1300- til 1600-talet
Artikkelside
Side 1 av 2