Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

Norden

egennavn

Opphav

trolig fra tysk eller lavtysk; beslektet med norda

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige
Eksempel
  • arbeide for et samlet Norden

viking 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr; jamfør viksk

Betydning og bruk

  1. nordisk, sjøfarende kriger eller handelsmann fra vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene herjet både i vesterveg og i austerveg;
    • svenske vikinger;
    • vikinger plyndret klosteret på Lindisfarne
  2. fellesbetegnelse for befolkningen i Norden i vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene bygde avanserte skip
  3. i overført betydning: hardfør person
    Eksempel
    • han er en viking som bader i sjøen året rundt

vikingtid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tiden for vikingferdene fra Norden, ca. 800–1050

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden

ørtug, ertog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ørtog, ertog; trolig beslektet med erts

Betydning og bruk

mynt- og vektenhet i Norden i middelalderen

tvillingbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mannlig tvilling (1)
    Eksempel
    • tvillingbrødrene var nesten helt like
  2. i overført betydning: noe som er nært knyttet til noe annet som ligner
    Eksempel
    • Telenor kan nesten regnes som en tvillingbror av Telia i Norden

vennskapskommune

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i Norden: kommune i et annet nordisk land som en kommune etter avtale har vennskapelig forbindelse med;
jamfør vennskapsby

sommerdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag om sommeren
    Eksempel
    • en varm sommerdag
  2. i meteorologi: dag med temperatur over 20 °C (i Norden)
    Eksempel
    • i går opplevde vi årets første sommerdag;
    • vi hadde 16 sommerdager i juli
  3. i bestemt form entall: 14. april (førkristen merkedag som ble regnet som første dag i det nordlige sommerhalvåret)

mispeltre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

3–4 meter høyt tre i rosefamilien som dyrkes som prydplante i Norden;
Mespilus germanica

Nynorskordboka 19 oppslagsord

Norden

eigennamn

Opphav

truleg frå tysk eller lågtysk; samanheng med norda

Tyding og bruk

samnemning på Danmark, Finland, Færøyane, Island, Noreg og Sverige
Døme
  • arbeide for eit atomfritt Norden

vikingtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tida for vikingferdene frå Norden, om lag 800–1050

viking 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr; jamfør viksk

Tyding og bruk

  1. nordisk, sjøfarande krigar eller handelsmann frå vikingtida
    Døme
    • vikingane herja både i vesterveg og austerveg
  2. samnemning for folkesetnaden i Norden i vikingtida
    Døme
    • vikingane bygde avanserte båtar
  3. i overført tyding: hardhaus
    Døme
    • ho er ein viking til å bade

sosialdemokrati

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samfunnssystem tufta på blandingsøkonomi, demokrati og omfattande velferdsordningar, som særleg legg vekt på likeverd, tilnærma lik fordeling av gode og byrder og vern om svake
    Døme
    • sosialdemokratia i Norden
  2. land med sosialdemokratisk regjering

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden

ørtug, ertog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ertug, ørtog; truleg samanheng med erts

Tyding og bruk

mynt- og vekteining i Norden i middelalderen

venskapskommune, vennskapskommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i Norden: kommune i eit anna nordisk land som ein kommune etter avtale har venskapleg samband med;
jamfør venskapsby

sommardag, sommarsdag, sumardag, sumarsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dag om sommaren
    Døme
    • ein lys sommardag
  2. i meteorologi: dag med temperatur på over 20 °C (i Norden)
    Døme
    • juli har til vanleg flest sommardagar
  3. i bunden form eintal: 14. april (førkristen merkedag som vart rekna som første dagen i det nordlege sommarhalvåret)

nordiske språk

Tyding og bruk

samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden;
Sjå: nordisk

jernalder, jarnalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidbolk etter bronsealderen da jern kom i vanleg bruk til våpen og reiskapar
Døme
  • i Norden reknar ein jernalderen frå ca. 500 f.Kr. til ca. 1050 e.Kr.