Nynorskordboka
ørtug, ertog
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ertog | ertogen | ertogar | ertogane |
| ein ørtug | ørtugen | ørtugar | ørtugane |
Opphav
norrønt ertug, ørtog; truleg samanheng med ertsTyding og bruk
mynt- og vekteining i Norden i middelalderen