Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
strontium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
på landsbyen
Strontian
i Skottland, der metallet først ble funnet ca. 1790
Betydning og bruk
toverdig
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
38
;
kjemisk
symbol
Sr
Artikkelside
sink
2
II
substantiv
intetkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Zink
, kanskje av
Zinke
‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteovnen
Betydning og bruk
gråhvitt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
30
;
kjemisk
symbol
Zn
Artikkelside
tære på
Betydning og bruk
Se:
tære
gå ut over
;
svekke, slite
Eksempel
sola tærer på snøen
;
syren tærer på metallet
;
tære på kreftene
bruke av, forbruke
Eksempel
tære på ressursene
Artikkelside
tære
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tæra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
løse opp
;
etse, smuldre
Eksempel
fuktighet kan tære
;
rusten tærer
slite på
;
jamfør
tærende
(1)
Eksempel
usikkerhet tærer
;
en situasjon som tærer
Faste uttrykk
tære opp
gå i oppløsning
snøen tæres opp
ødelegge ved å smuldre eller etse opp
tære opp plasten
tære på
gå ut over
;
svekke, slite
sola tærer på snøen
;
syren tærer på metallet
;
tære på kreftene
bruke av, forbruke
tære på ressursene
tære på flesket
være uten mat
;
sulte
greie seg med det en har
store fond gjør at en kan tære på flesket
Artikkelside
slagg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
opprinnelig
‘det som er slått av’
Betydning og bruk
avfallsprodukt dannet ved forbrenning eller smelting av metall
Eksempel
slagget ble skilt fra det rene metallet
;
radioaktivt slagg
verdiløs del
;
avfall
Eksempel
kroppen kvitter seg med slagget selv
;
slagget fra kulturen
Artikkelside
anodisere
verb
Vis bøyning
Uttale
anodiseˊre
Opphav
av
anode
Betydning og bruk
gi metall et oksidlag i et elektrolytisk bad der metallet er knyttet til anoden i en ytre spenningskilde
Artikkelside
ekstruder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
se
ekstrudere
Betydning og bruk
maskin til å forme profiler
eller
rør
Eksempel
ekstruderen former metallet til den formen en ønsker
Artikkelside
fasthet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
fast
(2)
;
jamfør
bruddfasthet
,
strekkfasthet
og
trykkfasthet
Eksempel
metallet har god fasthet mot korrosjon
det å være bestemt
Eksempel
vise fasthet i oppdragelsen
Artikkelside
følelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
følesans
Eksempel
miste følelsen i tærne
;
jeg kjente en kald følelse da huden møtte metallet
(ubevisst) psykisk reaksjon på en situasjon
;
sinnstilstand som følge av sanseinntrykk
Eksempel
en følelse av glede
;
appellere til
følelsene
;
ha sterke
følelser
;
gi utløp for
følelsene
sine
;
jeg er ikke så flink til å vise følelsene mine
;
de hadde sterke følelser for hverandre
;
nyheten ble mottatt med blandede
følelser
(evne til)
medfølelse
Eksempel
har du ingen
følelser
i livet?
synspunkt som ikke bygger på viten
;
anelse
,
fornemmelse
,
forutanelse
Eksempel
ha en
følelse
av noe
;
ha noe på
følelsen
Artikkelside
kjemigrafi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-grafi
(
1
I)
Betydning og bruk
eldre teknikk for fremstilling av
klisjeer
, ved etsing etter at en original er fotografisk overført til metallet
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
strontium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på landsbyen
Strontian
i Skottland, der metallet først vart funne om lag 1790
Tyding og bruk
toverdig
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
38
;
kjemisk
symbol
Sr
Artikkelside
sink
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Zink
, kanskje av
Zinke
‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen
Tyding og bruk
gråkvitt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
30
;
kjemisk
symbol
Zn
Artikkelside
tære
tæra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tæra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
løyse opp
;
etse, smuldre
Døme
rust tærer
slite på, bryte ned
;
jamfør
tærande
(1)
Døme
lediggang tærer
Faste uttrykk
tære opp
gå i oppløysing
koparrøyra tærer opp
;
snøen tærast opp
øydeleggje ved å smuldre eller etse opp
syra tærer opp metallet
tære på
svekkje, slite, gå ut over
det harde arbeidet tærer på han
;
motgangen tærer på kreftene
;
sola tærer på snøen
bruke av, forbruke
tære på ressursane
tære på flesket
svelte
greie seg med det ein har
dei må tære på flesket for å få budsjettene i hop
Artikkelside
tære opp
Tyding og bruk
Sjå:
tære
gå i oppløysing
Døme
koparrøyra tærer opp
;
snøen tærast opp
øydeleggje ved å smuldre eller etse opp
Døme
syra tærer opp metallet
Artikkelside
anodisere
anodisera
verb
Vis bøying
Uttale
anodiseˊre
Opphav
av
anode
Tyding og bruk
gje metall eit oksidlag i eit elektrolytisk bad der metallet er knytt til anoden i ei ytre spenningskjelde
Artikkelside
elektrolysecelle
,
elektrolyseselle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kar
(
2
II
, 1)
for
elektrolyse
Døme
det flytande metallet i elektrolysecellene størkna
Artikkelside
etse
etsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
ätzen
Tyding og bruk
la tære eller løyse opp
Døme
etse bort noko med syre
;
kriminelle som har etsa vekk fingeravtrykka sine
tære
(
2
II
, 1)
,
løyse
(5)
opp
Døme
syra etsar opp metallet
;
etse hol i emaljen på tennene
brukt som adjektiv
etsande væske
få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre
;
gravere
Døme
etse inn bokstavar
i overført tyding: gjere sterkt inntrykk eller feste seg permanent
Døme
orda etsa seg fast i minnet
Artikkelside
kjemigrafi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-grafi
(
2
II)
Tyding og bruk
eldre teknikk for å framstille
klisjear
, ved etsing etter at ein original er fotografisk overført til metallet
Artikkelside
reinleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinleiki, hreinleikr
Tyding og bruk
det å vere
rein
(
3
III)
Døme
reinleiken til metallet
;
dei undersøkjer reinleiken til drikkevatnet
;
leve i rettferd og reinleik
;
idealet er reinleik før ekteskapet
Artikkelside