Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
560 treff

Bokmålsordboka 268 oppslagsord

nyere tid

Betydning og bruk

Se: ny, tid
  1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  2. de siste årtiene eller århundrene
    Eksempel
    • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
    • kaffe kom først til Norge i nyere tid
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
    • utstyret er av nyere dato;
    • vise fram sin nyeste oppfinnelse
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn, beslektet med våt

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
    Eksempel
    • den kjemiske formelen for vann er H2O
  2. vann (1, 1) i mer eller mindre ren tilstand
    Eksempel
    • drikke et glass vann;
    • du kan drikke vannet fra springen;
    • fylle opp vann i badekaret
  3. samling av vann (1, 2) i naturen
    Eksempel
    • det er mye vann i elva;
    • vannet skvulpet mot skroget;
    • vi må sette båten på vannet;
    • det er 20 °C i vannet
  4. Eksempel
    • svømme under vannet
  5. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av bekker og små vann;
    • turfølget slo leir ved et lite vann;
    • de stoppet ved flere av vannene langs stien
  6. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)
    Eksempel
    • vannet er gått;
    • ha vann i kneet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • bløtt vann
    kalkfattig vann;
    mykt vann
  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • fiske i rørt vann
    utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
  • få vann på mølla
    få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før;
    bli ivrig
    • kritikerne fikk vann på mølla etter tapet
  • gå for lut og kaldt vann
    få for lite stell og omsorg
    • ungene gikk for lut og kaldt vann
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • gå i vannet
    1. bade
      • det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
    2. falle i vannet
      • padleturen endte med at vi gikk i vannet
    3. dumme seg ut;
      mislykkes
      • jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
  • gå over bekken etter vann
    1. gå langt bort etter noe som er nær ved
    2. løse et problem unødig tungvint
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen;
    skuffe
  • holde vann
    1. ikke la vann trenge gjennom;
      være vanntett
      • båten holdt ikke vann
    2. tåle nærmere undersøkelse;
      være logisk eller rimelig
      • vi må undersøke om argumentene holder vann
  • late vannet
    tisse, urinere
  • legge inn vann
    ordne det slik at en få vann i springen innendørs;
    føre ledning for rennende vann inn i hus
    • vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
  • prelle av som vann på gåsa
    ikke ha noen virkning
    • kritikken prellet av som vann på gåsa
  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
  • sitte på vann og brød
    sitte i fengsel
  • skremme vannet av noen
    gjøre noen veldig redd
    • vi kledde oss ut som spøkelser og skremte vannet av naboene
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • de to søsknene er som ild og vann
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
  • som å skvette vann på gåsa
    aldeles nytteløst, bortkastet
  • stille vann har dypest grunn
    den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • til vanns
    på vannet;
    på sjøen
    • fartøyet går like godt til vanns som til lands
  • trives som fisken i vannet
    være i sitt rette element;
    ha det bra
  • trå vannet
    1. holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    2. holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • være like som to dråper vann
    være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre;
    være identiske
    • far og sønn var like som to dråper vann
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte skjer eller forekommer
    Eksempel
    • sinne er en vanlig reaksjon hos sørgende;
    • det er blitt et vanligere syn de siste årene
  2. som er mest brukt eller oftest fins;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • vanlig bjørk;
    • de var kledd i vanlige klær;
    • jeg har det vanligste navnet i Norge
    • brukt som adverb:
      • det er vanlig travelt for tiden;
      • det var som vanlig helt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Eksempel
    • vi kjørte den vanlige veien;
    • jeg gikk hjem til vanlig tid;
    • du må vise vanlig folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanlig
    som i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • til vanlig stod hun tidlig opp
  • vanlig flertall
    mer enn halvparten av stemmene ved en avstemning;
    alminnelig flertall
Artikkelside

styrkeprøve

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å finne ut hvem som er sterkest, best, mest utholdende og lignende;
    Eksempel
    • søndag får vi en ny styrkeprøve mellom de to lagene
  2. test av hvor stor påkjenning en tåler;
    vanskelig oppgave eller foreteelse
    Eksempel
    • turen ble en virkelig styrkeprøve for deltakerne;
    • valget er en styrkeprøve for regjeringen
Artikkelside

stylte 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stiltre

Betydning og bruk

  1. mest i flertall: stang med fottrinn et stykke oppå, som en setter foten på og gå med, hevet over bakken
    Eksempel
    • gå på stylter;
    • klovnene gikk rundt på stylter
  2. påle som bygning over vann står på
    Eksempel
    • hyttene er plassert på stylter over vannet
Artikkelside

gitarriff

substantiv intetkjønn

Opphav

av gitar og riff

Betydning og bruk

(gjentatt) frase (3) spilt på gitar
Eksempel
  • det mest berømte gitarriffet i popen
Artikkelside

britpop

substantiv hankjønn

Uttale

britˊpåp

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

musikksjanger basert på britisk pop og rock på 1990-tallet
Eksempel
  • i 1995 var britpopen på sitt mest populære
Artikkelside

vassen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann
    Eksempel
    • plenen er helt vassen
  2. som smaker mest vann;
    Eksempel
    • vassen smak;
    • vasne bær
  3. i overført betydning: uten kraft;
    Eksempel
    • et vassent standpunkt
Artikkelside

praktisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin practicus, av gresk praktikos ‘virksom’; jamfør praksis

Betydning og bruk

  1. som gjelder handling eller utøvelse;
    motsatt teoretisk
    Eksempel
    • ha praktisk erfaring;
    • det praktiske liv
  2. med utpreget virkelighetssans;
    behendig
    Eksempel
    • jeg er så lite praktisk av meg
  3. som er formålstjenlig;
    lettvint, effektiv
    Eksempel
    • et svært praktisk verktøy;
    • det er mest praktisk å bruke sykkel

Faste uttrykk

  • praktisk talt
    så å si, så godt som
Artikkelside

Nynorskordboka 292 oppslagsord

veik 2

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; samanheng med vike (1

Tyding og bruk

  1. som har lita makt, som toler lite;
    Døme
    • veik i armane;
    • ha ein veik rygg;
    • vere veik og sjukleg;
    • ha ein veik karakter;
    • kjenne seg veik om hjartet – mjuk
    • som har (heller) små evner; jamfør evneveik
      • hjelpe dei veikaste elevane
  2. dårleg, lite dugande
    Døme
    • eit veikt punkt i framstillinga;
    • ei veik regjering
  3. om smak, verknad: linn, tynn
    Døme
    • veikt øl
  4. Døme
    • veik lukt, lyd, varme, vind
Artikkelside

styrkeprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å finne ut kven som er sterkest, best, mest uthaldande og liknande;
    Døme
    • finalen er den verkelege styrkeprøva mellom laga
  2. test av kor stor påkjenning ein toler;
    vanskeleg oppgåve
    Døme
    • turen i regn og vind vart ei styrkeprøve for deltakarane;
    • ein politisk styrkeprøve for partiet
Artikkelside

stylte 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør stiltre

Tyding og bruk

  1. mest i fleirtal: stong med fotsteg eit stykke oppå, der ein kan setje foten og gå heva over bakken
    Døme
    • gå på stylter;
    • akrobatene gikk rundt på stylter
  2. påle (1 som bygnad står på over vatn
    Døme
    • hyttene stod på stylter over vatnet
Artikkelside

gitarriff

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gitar og riff

Tyding og bruk

(gjenteken) frase (2, 3) spela på gitar
Døme
  • det mest kjende gitarriffet i rocken
Artikkelside

ballets dronning

Tyding og bruk

kvinne som får mest merksemd på eit ball (2;
Sjå: ball
Døme
  • kåre ballets dronning
Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst
Artikkelside

vassen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje vatn
    Døme
    • jorda er vassen
  2. som smakar mest vatn;
    Døme
    • vassen smak;
    • vassne bær
  3. i overført tyding: utan kraft;
    Døme
    • eit vasse standpunkt
Artikkelside

vanleg

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr, av vane

Tyding og bruk

  1. som ofte skjer eller førekjem
    Døme
    • dårleg søvn er eit vanleg problem;
    • det var eit vanlegare yrke tidlegare
  2. som er mest brukt eller oftast finst;
    Døme
    • vanlege folk;
    • vanleg bjørk;
    • dei var kledde i vanlege klede;
    • eg har det vanlegaste namnet i Noreg
    • brukt som adverb:
      • det er vanleg travelt for tida;
      • det var som vanleg heilt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Døme
    • han gjekk den vanlege kveldsturen sin;
    • eg la meg til vanleg tid;
    • du må vise vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanleg
    som i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • til vanleg stod ho tidleg opp
  • vanleg fleirtal
    meir enn halvparten av røystene ved ei avrøysting
Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er ei kjemisk sambinding av hydrogen og oksygen
    Døme
    • den kjemiske formelen for vatn er H2O
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • vi treng rein luft og reint vatn;
    • drikke eit glas vatn;
    • vatnet er skitent;
    • du må skylje skjorta i fleire vatn
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • vatnet er djupt ute i fjorden;
    • han fall i vatnet som liten;
    • dei sette båten på vatnet;
    • det er mykje vatn i elva;
    • vatnet skvulpa mot svaberga;
    • det er 20 °C i vatnet
  4. Døme
    • symje under vatnet
  5. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn;
    • dei slo læger vet eit lite vatn;
    • turgjengarane fiksa i fleire av vatna langs stien
  6. kroppsvæske som liknar vatn (1)
    Døme
    • vatnet er gått;
    • ha vatn i kneet

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn;
    mjukt vatn
  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • fiske i rørt vatn
    utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
  • få vatn på mølla
    få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
    bli ivrig
    • kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • gå i vatnet
    1. bade
      • det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
    2. falle i vatnet
      • padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
    3. dumme seg ut;
      mislykkast
      • eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
  • gå over bekken etter vatn
    1. fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
    2. løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde vatn
    1. ikkje late vatn trengje gjennom;
      vere vasstett
      • båten heldt ikkje vatn
    2. tole nærmare gransking;
      vere logisk eller rimeleg
      • undersøkje om teorien held vatn
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon;
    skuffe
  • late vatnet
    tisse, urinere
  • leggje inn vatn
    ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs;
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
    • vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • prelle av som vatn på gåsa
    ikkje ha nokon verknad
    • kritikken prella av som vatn på gåsa
  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
  • sitje på vatn og brød
    sitje i fengsel
  • skremme vatnet av nokon
    gjere nokon veldig redd
    • filmen skremde vatnet av publikum
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras
  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra
  • trø vatnet
    1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
  • vere like som to dropar vatn
    vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre;
    vere identiske
    • tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside

følsam

adjektiv

Opphav

frå tysk; av føle (1

Tyding og bruk

  1. som reagerer sterkt på ytre påverknad eller inntrykk;
    Døme
    • eit følsamt måleinstrument;
    • vere følsam for støv;
    • kabelen er svært følsam
  2. med sterke kjensler;
    Døme
    • ha eit følsamt sinn;
    • han er den mest følsame av brørne
  3. som ein unngår å snakke om fordi det kan støyte (6) (nokon);
    som ein handsamar med diskresjon;
    Døme
    • ei følsam sak
Artikkelside