Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

inkompetent

adjektiv

Betydning og bruk

ikke kompetent;
udyktig
Eksempel
  • føle seg inkompetent for lederstillingen
Artikkelside

kompetanseerklæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

erklæring om at en er kjent kompetent til en stilling
Artikkelside

meningsberettiget, meiningsberettiga, meiningsberettiget, meningsberettiga

adjektiv

Opphav

jamfør berettige

Betydning og bruk

som er kompetent til å uttale seg;
som har rett til å uttale seg
Eksempel
  • hun er ikke meningsberettiget i denne saken
Artikkelside

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin habilis ‘passende, dyktig’

Betydning og bruk

  1. dyktig, akseptabel
    Eksempel
    • være en habil idrettsmann;
    • en habil prestasjon
  2. Eksempel
    • en habil søker
  3. i jus: som fyller de kravene loven setter for å kunne utføre en viss handling med rettslig virkning;
    motsatt inhabil
Artikkelside

kompetent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av competere ‘treffe sammen, svare til’

Betydning og bruk

  1. som har nødvendige kvalifikasjoner;
    tilstrekkelig dyktig
    Eksempel
    • bli kjent kompetent til en stilling;
    • jeg er ikke kompetent til å uttale meg om saken
  2. som har rett til å gjøre noe i kraft av stillingen sin
Artikkelside

kompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

kompetanˊgse

Opphav

fra fransk; jamfør kompetent

Betydning og bruk

  1. dyktighet til noe;
    Eksempel
    • få kompetanse til å undervise i den videregående skolen
  2. myndighetsområde for en stilling;
    Eksempel
    • det ligger utenfor kompetansen min
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

inkompetent

adjektiv

Tyding og bruk

udyktig
Døme
  • han var inkompetent til å undervise
Artikkelside

kompetent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av competere ‘treffe saman, svare til’

Tyding og bruk

  1. som har naudsynte kvalifikasjonar;
    Døme
    • skaffe ein kompetent person
  2. som har rett til å gjere noko i kraft av stillinga si
Artikkelside

kompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

kompetanˊgse

Opphav

frå fransk; jamfør kompetent

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få kompetanse for ei stilling
  2. verkeområde for ei stilling;
    Døme
    • det ligg utanfor kompetansen min
Artikkelside

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin habilis ‘passande, dugande’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein habil symjar
  2. Døme
    • ein habil søkjar
  3. i jus: som stettar dei krava lova set for å kunne utføre ei viss handling med rettsleg verknad;
    motsett inhabil (1)
Artikkelside

kompetanseerklæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

erklæring om at ein er kjend kompetent (1) til ei stilling;
Artikkelside