Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
302 treff

Bokmålsordboka 134 oppslagsord

veggpryd, veggepryd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pynt eller utsmykning på vegg
  2. i overført betydning: person, oftest jente, som ikke blir bydd opp til dans, og dermed sitter langs veggen
    Eksempel
    • sitte som veggpryd
  3. i overført betydning: person som ikke deltar eller får delta i det som skjer
Artikkelside

ungpike

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ung jente eller forholdsvis ung kvinne;
Artikkelside

ungjente

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ung jente eller forholdsvis ung kvinne
Eksempel
  • en ungjente i sekstenårsalderen;
  • tre ungjenter besvimte da bandet kom på scenen
Artikkelside

trulte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig av trulte (2

Betydning og bruk

kortvokst, rund og munter jente eller kvinne
Artikkelside

lete, leite 3

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘se, skue’

Betydning og bruk

søke, prøve å finne;
se etter noe
Eksempel
  • lete etter nøklene;
  • lete etter ordene;
  • vi har lett overalt;
  • maken til jente skal en lete lenge etter;
  • lete opp et godt bærsted;
  • politiet leter etter en savnet person;
  • de lette lenge før de fant rett sted;
  • lete fram gamle fotografier;
  • lete seg fram til riktig husnummer
Artikkelside

bonusmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som ikke biologisk eller juridisk mor til et barn, men lever sammen med en av barnets foreldre;
jamfør bonusbarn og bonusfar
Eksempel
  • hun er mor til en jente og bonusmor til to gutter
Artikkelside

ærendsjente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente som går ærend
Artikkelside

vilter

adjektiv

Opphav

norrønt viltr; av villa ‘forville’

Betydning og bruk

  1. vanskelig å holde styr på;
    Eksempel
    • en vilter liten jente;
    • viltre krøller
  2. Eksempel
    • vilter lek
Artikkelside

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, opprinnelig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

med fagert utseende;
Eksempel
  • en ven jente;
  • den veneste møy og den gildeste kar
  • brukt som substantiv i utrop:
    • men kjære vene, jeg mente det ikke!
Artikkelside

snuppe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten jente eller kvinne (ofte brukt som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Eksempel
  • ei søt, lita snuppe;
  • hei, snuppa mi!
Artikkelside

Nynorskordboka 168 oppslagsord

veike 1, veikje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

veggepryd, veggpryd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pynt eller utsmykking på vegg
  2. i overført tyding: person, oftast jente, som ikkje er bydd opp til dans, og dermed sit langs veggen
    Døme
    • sitje som veggepryd under heile dansen
  3. i overført tyding: person som ikkje deltek eller får delta i det som skjer
Artikkelside

ungjente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ung jente eller forholdsvis ung kvinne
Døme
  • en ungjente i attenårsalderen;
  • dei ekstatiske ungjentene hylte da dei såg filmstjerna
Artikkelside

tusk 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. veik, skraslande lyd
    Døme
    • høyre (ein) tusk i lynget
  2. (løyndomsfullt) hopehav, følgje mellom gut og jente
    Døme
    • det er (litt) tusk mellom dei
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

stødig, stødug

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje vaklar eller veltar;
    Døme
    • gjerdet var stødig og godt;
    • dette er den stødigaste båten;
    • køyre stødig og sikkert
  2. føreseieleg i veremåte og handlemåte;
    Døme
    • ei stødig jente;
    • ein trygg og stødig sjåfør
    • brukt som adverb:
      • køyre stødig og sikkert
  3. med jamn kurs eller retning;
    beint fram, stø (3, 4)
    Døme
    • ein stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen gjekk stødig mot sør
  4. utan påfallande avbrot eller skift;
    Døme
    • vinden var frisk og stødig
Artikkelside

trulte 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av trulte (2

Tyding og bruk

lita, rund og munter jente eller kvinne
Artikkelside

bonusfar

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;
jamfør bonusbarn
Døme
  • han er far til to vaksne gutar og bonusfar til ei lita jente
Artikkelside

vilter

adjektiv

Opphav

norrønt viltr; av villa ‘forville’

Tyding og bruk

  1. vanskeleg å halde styr på;
    Døme
    • ei vilter lita jente;
    • viltert, nyvaska hår
  2. Døme
    • leike ein vilter leik
Artikkelside

villig, viljug

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr, samanheng med vilje (1 og vilje (2

Tyding og bruk

  1. budd til å gjere det som nokon ynskjer eller krev
    Døme
    • vere villig til å hjelpe;
    • dei er villige til å betale ein høg pris for huset;
    • finne nokon som er villig til å gje pengar
    • brukt som adverb:
      • seie seg villig til noko
  2. som utan vanskar gjer eller går med på noko
    Døme
    • finne ei villig jente å sjekke opp;
    • hjelpe til med villige hender;
    • ei villig plante
    • brukt som adverb:
      • følgje villig med til dokteren;
      • villig vedgå noko;
      • planta veks villig

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i eitt set;
    ofte, gjerne
    • fisken beit villig vekk;
    • det hender villig vekk
Artikkelside