Bokmålsordboka
trulte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trulte | trulten | trulter | trultene |
| hunkjønn | ei/en trulte | trulta | ||
Opphav
trolig av trulte (2Betydning og bruk
kortvokst, rund og trivelig jente eller kvinne