Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4025 treff

Bokmålsordboka 4025 oppslagsord

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

uakseptabel

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan godtas
Artikkelside

hjullås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre kjøretøy i å kjøre
    Eksempel
    • Statens vegvesen setter hjullås på vogntoget, slik at ikke sjåføren kan kjøre videre
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på håndskytevåpen der avtrekket løser ut en fjær som setter et riflete hjul eller en trinse i bevegelse som så roterer mot et svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gnister som tenner fengkruttet
Artikkelside

privatperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som ikke representerer en virksomhet, organisasjon eller offentlig institusjon
    Eksempel
    • både privatpersoner og eiendomsutviklere har vist interesse for bygården
  2. person slik hen er i privatlivet sitt
    Eksempel
    • han er svært hyggelig som privatperson
Artikkelside

hyrde

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hirðir

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for gjeter
  2. i bibelspråk: vokter
    Eksempel
    • Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe
  3. kirkelig leder
    Eksempel
    • presten er menighetens hyrde
Artikkelside

ikke det ringeste

Betydning og bruk

ikke det minste;
Se: ringe
Artikkelside

rime 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være flink til å rime;
    • ‘vin’ rimer på ‘svin’
  2. stemme overens;
    passe
    Eksempel
    • dette rimer ikke med tidligere utsagn
Artikkelside

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg
Artikkelside

rist 4

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med rast (3

Betydning og bruk

hvile, ro
Eksempel
  • ikke ha rist eller ro på seg
Artikkelside

ringe 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. liten, ubetydelig
    Eksempel
    • en ringe gave
  2. fattig, fattigslig
    Eksempel
    • vokse opp i ringe kår

Faste uttrykk

  • ikke det ringeste
    ikke det minste
  • ingen ringere enn
    selveste
    • på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 403