Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hekse

verb

Opphav

av heks

Betydning og bruk

øve trolldom

heks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hex, av tysk Hexe, trolig opprinnelig ‘skogvette’; beslektet med hage (1 med betydning ‘gjerde’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kvinne som en trodde stod i pakt med djevelen og kunne øve trolldom;
    Eksempel
    • bli dømt som heks og brent på bål
  2. ondskapsfull, stygg kvinne
    Eksempel
    • hun er en ordentlig heks

Nynorskordboka 3 oppslagsord

hekse 1

heksa

verb

Opphav

av heks

Tyding og bruk

hekse 2

heksa

verb

Opphav

av hake (2

Tyding og bruk

  1. ete fort, gløype
    Døme
    • hekse i seg maten
  2. tale kvast og bitande, gje kvasse ord
  3. nappe etter med munnen;

Faste uttrykk

  • hekse utor seg
    bruke grov munn

heks

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hex, av tysk Hexe, truleg opphavleg ‘skogvette’; samanheng med hage (1 med tyding ‘gjerde’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvinne som ein trudde stod i samband med djevelen og kunne øve trolldom;
    Døme
    • ho vart brend som heks
  2. vond, stygg kvinne
    Døme
    • ho er ei retteleg heks