Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
316 treff

Bokmålsordboka 289 oppslagsord

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grovere virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger
Artikkelside

strek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strik

Betydning og bruk

  1. risset eller tegnet linje
    Eksempel
    • tegne en rett strek;
    • lage streker på arket;
    • det var skåret inn streker i tømmeret;
    • læreren setter strek under alle feil
  2. en tegners linjeføring (1)
    Eksempel
    • han har en elegant strek;
    • her ser vi ham i tegnerens strek
  3. Eksempel
    • løperne stod på streken
  4. smal stripe
    Eksempel
    • en fugl med hvite streker på siden
  5. linje i (tenkt) gradinndeling
    Eksempel
    • noen streker for langt
  6. Eksempel
    • vinden dreide noen streker mot vest
  7. overraskende, listig eller rampete handling;
    påfunn;
    Eksempel
    • en artig strek;
    • gjøre mange gale streker

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensen for det tillatelige;
    gå for vidt
    • det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken;
    • mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken
  • rød strek
    1. rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    2. grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • sette/slå en strek over
    regne som ugjort, oppgjort eller glemt
    • sette en strek over det som har vært og se framover;
    • det er på tide å slå en strek over uenigheten
  • sette strek
    avslutte
    • de satte strek for debatten
  • starte fra strek
    om veddeløpshest: starte uten handikap (1)
  • strek i regningen
    noe som går på tvers av planene;
    skuffelse
    • det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
  • tynn som en strek
    svært tynn
Artikkelside

stritte imot

Betydning og bruk

gjøre motstand;
Eksempel
  • gjerningspersonen strittet imot da politiet skulle sette på ham håndjern;
  • han kjente at kroppen strittet imot før han kastet seg ut i det kalde vannet
Artikkelside

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • de streifet omkring i skogen
  2. berøre lett og kortvarig;
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kulen hadde bare streifet skulderen
  3. se som snarest på
    Eksempel
    • hun streifer ham med blikket
  4. omtale flyktig;
    så vidt komme inn på
    Eksempel
    • de streifet så vidt innom spørsmålet
  5. om tanke, idé eller lignende: falle inn
    Eksempel
    • tanken har ikke streifet meg engang
Artikkelside

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanses eller oppleves (på en bestemt måte);
    virke;
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    1. innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    2. stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

barndomstraume, barndomstrauma

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør traume

Betydning og bruk

traumatisk (2) opplevelse i barndommen som ofte påvirker en i voksen alder
Eksempel
  • bearbeide barndomstraumene sine;
  • det å miste moren sin tidlig ble et barndomstraume for ham
Artikkelside

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
    Eksempel
    • tørne tauet rundt en påle
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen
Artikkelside

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • snekkeren hogg til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt
Artikkelside

offside 1

substantiv hankjønn

Uttale

åfˊfsaid

Opphav

av offside (2

Betydning og bruk

  1. i fotball og bandy: det at en spiller befinner seg på motstanderens banehalvdel og bare har én motspiller mellom seg og motstanderens mål idet en medspiller sender ballen til ham
    Eksempel
    • bli avblåst for offside;
    • en klar offside
  2. i ishockey: det at en spiller går inn i motstanderens forsvarsfelt før pucken
Artikkelside

støtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av støtte (2

Betydning og bruk

  1. noe fast som tjener til å bære, stive av eller stø (4, 1) noe
    Eksempel
    • veggene måtte stives av med lange støtter
  2. bauta, skulptur eller lignende som er satt opp til minne om noe eller noen;
    minnesmerke (1), monument
    Eksempel
    • reise en støtte til minne om kunstneren
  3. noe til å støtte (2 seg på
    Eksempel
    • sette opp et rekkverk til støtte
  4. person, institusjon eller lignende som hjelper til med noe;
    Eksempel
    • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
    • være en moralsk støtte;
    • finne støtte for sitt syn;
    • forslaget fikk støtte fra flere;
    • samfunnets støtter
    • brukt som adjektiv:
      • støttende ord
  5. økonomisk hjelp;

Faste uttrykk

  • stiv som en støtte
    helt urørlig;
    helt stiv
    • offiseren stod stiv som en støtte på brua;
    • hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

vårdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ham (1) som ein fugl eller eit dyr ber om våren
    Døme
    • fuglen har vårdrakta på
  2. vårgrøn utsjånad som vegetasjonen får om våren
    Døme
    • bjørka står i full vårdrakt
  3. drakt (2) til å bruke om våren
    Døme
    • ei elegant vårdrakt
Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    1. få ny ham (1)
    2. heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye
Artikkelside

ulveham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: ulveaktig ham (1) som ein varulv bruker
Artikkelside

saueham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ham (1) på sau

Faste uttrykk

  • ulv i saueham
    ureieleg person som prøver å spele harmlaus
Artikkelside

lekam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lík(h)amr, líkami; av lik (1 og ham

Tyding og bruk

  1. menneske- eller dyrekropp;
    Døme
    • det skrøpelege lekamet
  2. avgrensa stoffmengd i fast form
    Døme
    • faste lekamar utvidar seg ved oppvarming

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
Artikkelside

heme

hema

verb
kløyvd infinitiv: hema

Opphav

av ham

Tyding og bruk

  1. pynte, gjere reint, særleg i huset
  2. refleksivt:

Faste uttrykk

  • heme seg
    kome seg, få hold
Artikkelside

hams

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hams; samanheng med ham

Tyding og bruk

  1. hylster av samanvaksne blad kring nøttene hos bøk, hassel og eik;
    blad som sit kring ei frukt, til dømes jordbær og molte
    Døme
    • sleppe hamsen
  2. skolm og blomsterdelar kring frøa hos kløverplante
  3. ytre kroppsdekke;
    Døme
    • skifte hams;
    • han gjekk i same hamsen støtt

Faste uttrykk

  • lett i hamsen
    om dyr, ting eller menneske: skrinn, tynn
Artikkelside

hame

hama

verb
kløyvd infinitiv: hama

Opphav

av ham

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hame seg
    pynte seg, få att den rette utsjånaden
Artikkelside

ham

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamr

Tyding og bruk

  1. ytre kroppsdekke på somme dyr (hud, fjør- eller hårklednad) som skifter etter årstida
    Døme
    • kaste hamen
  2. i overført tyding om menneske og institusjonar: ytre framtoning, form, utsjånad eller handlingsmåte
    Døme
    • ho står fram i heilt ny ham;
    • partiet har kasta av seg den politisk korrekte hamen
  3. Døme
    • gå i same hamen både yrkt og heilagt;
    • no er han komen i rette hamen sin

Faste uttrykk

  • i ham og hått
    både i det ytre og i lynne
  • skifte ham
    1. få ny ham (1)
    2. heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
Artikkelside

vinterham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ham (1) som somme dyr får om vinteren;
    Døme
    • haren og rypa får vinterham
  2. Døme
    • sjå landskapet i vinterham
Artikkelside