Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
77 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

Fe

symbol

Opphav

forkorting for latin ferrum ‘jern’

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet jern
Artikkelside

surfe

verb

Uttale

surˋfe eller  sørˋfe

Opphav

fra engelsk, av surf ‘brenning’

Betydning og bruk

  1. drive med surfing (1)
    Eksempel
    • i ferien lærte vi å surfe på bølgene
  2. i overført betydning: dra fordel av
    Eksempel
    • partiet surfet på nei-bølgen
  3. søke i datanettverk
    Eksempel
    • surfe på internett
Artikkelside

feminin

adjektiv

Uttale

feˊm- eller  -niˊn

Opphav

fra latin av femina ‘kvinne’

Betydning og bruk

  1. som er typisk for kvinner i motsetning til menn, kvinnelig
    Eksempel
    • feminin eleganse, sjarm;
    • feminine egenskaper
    • om mann: lite mandig
      • virke feminin;
      • han har et feminint utseende
  2. i språkvitenskap: som er av grammatisk hunkjønn
    Eksempel
    • feminine substantiver
Artikkelside

folk og fe

Betydning og bruk

Se: folk
  1. folk og (hus)dyr
    Eksempel
    • dyrke mat til folk og fe;
    • det ble kaldt for både folk og fe
  2. hver og en;
    Eksempel
    • både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside

norsk rødt fe

Betydning og bruk

dominerende storferase i Norge;
forkortet NRF;
Se: fe
Artikkelside

jern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Betydning og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Eksempel
    • bløtt jern;
    • en stang av jern;
    • malm som inneholder jern
  2. medisin som inneholder jernforbindelser
    Eksempel
    • ta jern for å øke blodprosenten
  3. gjenstand eller redskap av jern
  4. energisk person
    Eksempel
    • hun er et jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gi jernet
    • gi full gass
      • han gir jernet på motorsykkelen
    • yte maksimalt
      • hun gir jernet som trener
  • ha mange jern i ilden
    ha mange oppgaver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • legge i jern
    sette hånd- eller fotjern (på noen)
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside

fefot

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør fe (2

Faste uttrykk

  • ligge for fefot
    om jord: være til nedfalls;
    udyrket
Artikkelside

fe 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fé

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • folk og fe
  2. Eksempel
    • ditt fe!

Faste uttrykk

  • norsk rødt fe
    dominerende storferase i Norge;
    forkortet NRF
Artikkelside

slaktefe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fe (2, 1) som er fôret opp til slakt (2);
jamfør slaktedyr
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

Fe

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet jern
Artikkelside

surfe

surfa

verb

Uttale

surˋfe eller  sørˋfe

Opphav

frå engelsk, av surf ‘brenning’

Tyding og bruk

  1. drive med surfing (1)
    Døme
    • i ferien lærte vi å surfe på bølgjene
  2. i overført tyding: dra fordel av
    Døme
    • partiet surfa på EU-skepsisen
  3. søkje i datanettverk
    Døme
    • surfe på internett
Artikkelside

gjetsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gæzla; av gjete (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta på seg gjetsla
  2. fe som blir gjett i lag
  3. mark for beitande dyr
    Døme
    • fare ut i gjetsla
Artikkelside

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Døme
    • hardt jern;
    • ei stong av jern;
    • malm som inneheld mykje jern
  2. medisin som inneheld jernsambindingar
    Døme
    • ta jern for å auke blodprosenten
  3. gjenstand eller reiskap av jern
  4. energisk person
    Døme
    • han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gje jernet
    • gje full gass
      • han gjev jernet bak rattet
    • yte maksimalt
      • musikarane gjev jernet
  • ha mange jern i elden
    ha mange oppgåver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • leggje i jern
    setje hand- eller fotjern (på nokon)
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan (2)
      • vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside

fefot

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør fe (2

Faste uttrykk

  • liggje for fefot
    om jord: vere til nedfalls;
    udyrka
Artikkelside

fe 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fé

Tyding og bruk

  1. krøter, husdyr (særleg ku, sau og geit)
    Døme
    • gjete feet;
    • folk og fe
  2. Døme
    • ditt fe!
    • eg har vore eit fe!

Faste uttrykk

  • fe og frægd
    om norrøne forhold: rikdom og ære;
    jamfør frægd (1, 1)
    • vinne fe og frægd
  • norsk raudt fe
    dominerande storferase i Noreg;
    forkorta NRF
Artikkelside

slaktefe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fe (2, 1) som er fôra opp til slakt (2);
jamfør slaktedyr
Artikkelside

gjeldfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

folk og fe

Tyding og bruk

Sjå: folk
  1. folk og (hus)dyr
    Døme
    • dyrke mat til folk og fe;
    • det vart kaldt for folk og fe
  2. kvar og ein;
    Døme
    • vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside