Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1998 treff
Bokmålsordboka
1995
oppslagsord
tørrlegge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre tørr
;
lede bort væte fra
;
jamfør
tørrlagt
(1)
Eksempel
tørrlegge
myra
i overført betydning
: forby salg og skjenking av alkohol innenfor et visst område
Eksempel
byen ble helt tørrlagt etter innføringen av skjenkeforbudet
Artikkelside
tørrfisk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
usaltet fisk (særlig torsk) som er vindtørket på hjell
;
til forskjell fra
klippfisk
Eksempel
en rett av tørrfisk og ferske grønnsaker
;
fra Bergen ble tørrfisk eksportert til hele Europa
kjedelig person
;
tørrpinn
Eksempel
en skikkeliig tørrfisk
Artikkelside
riktig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig ‘som følger en rett linje’
Betydning og bruk
rett
(
3
III
, 2)
,
korrekt
(2)
Eksempel
rett og
riktig
;
finne det
riktige
svaret
;
alt gikk
riktig
for seg
;
det er riktigere å si at butikken har flyttet
;
framgangsmåten var den eneste
riktige
;
gå
riktig
vei
;
svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
helt ut
;
ordentlig
Eksempel
det ble ikke
riktig
jul i år
;
et
riktig
uvær
brukt som adverb:
riktig
pent
;
riktig
gode venner
;
en
riktig
snill gutt
;
det var
riktig
livlig
brukt som
adverb
: akkurat, nettopp
Eksempel
han er ikke
riktig
klok
;
det var
riktig
noe for deg
brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner
i ord som
moteriktig
tidsriktig
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
curtus
‘avkuttet’
Betydning og bruk
som er liten i utstrekning, ikke lang
;
stutt
Eksempel
et
kort
veistykke
;
ta
korteste
veien
;
buksa er for
kort
;
på
kort
sikt
;
om
kort
tid
;
overta på
kort
varsel
;
filmen var kortere enn jeg trodde
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
ha
kort
pust
;
kort
trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
en
kort
melding
;
kort
sagt
ikke seig
eller
smidig
Eksempel
deigen ble så
kort
om svar:
uvennlig
,
avvisende
Eksempel
han svarte svært kort
Faste uttrykk
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling
;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til
;
mislykkes
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fullr
Betydning og bruk
med maksimalt innhold
;
fylt (til randen)
Eksempel
et
fullt
glass med vann
;
ha
fullt
program
;
være
full
av ideer
;
gjestelisten er full
;
ha hendene fulle av kopper og glass
;
bussene er fullere enn de pleier
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
oppgi fullt navn
;
være ansatt i full stilling
;
jeg mener det i fullt alvor!
være i sin
fulle
rett
;
stå i
full
blomst
;
ha
full
kontroll på alle detaljene
;
være ved
full
bevissthet
brukt som adverb
stå
fullt
på høyde
;
tro
fullt
og fast på
;
ikke
fullt
så mye
beruset
Eksempel
drikke seg
full
;
av barn og
fulle
folk får en høre sannheten
;
dørgende
full
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside
klar
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
clarus
;
i betydningen ‘om lyd’ fra
engelsk
Betydning og bruk
om lys, luft: strålende,
blank
(4)
,
ren
(1)
Eksempel
klart
solskinn
;
lyse som den klareste stjerne
;
klar
, kjølig høstluft
;
tåken lettet og lufta ble klarere
brukt som adverb
lyset brant
klart
skyfri
Eksempel
himmelen var
klar
i overført betydning
: strålende, lysende (av glede)
Eksempel
klar i blikket
;
klare
, blå øyne
om væske, glass, farge:
blank
(3)
,
ren
(4)
,
ublandet
(1)
Eksempel
klart
og kaldt kildevann
;
friske,
klare
farger
som etterledd i ord som
glassklar
krystallklar
om lyd:
tydelig
(1)
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
ren
(4)
Eksempel
en
klar
og fin sangstemme
;
si noe med høy,
klar
stemme
om bilde og skrift: lett å tyde
;
skarp
(
2
II)
,
tydelig
Eksempel
klare
bilder
;
en
klar
og lettlest skrift
om forestilling, sammenheng, framstilling:
tydelig
(1)
,
innlysende
;
lett å skjønne,
entydig
Eksempel
gjøre noe klinkende
klart
for en
;
ha noe
klart
for seg
;
se en
klar
sammenheng i noe
;
saken er
klar
;
en kort og
klar
definisjon
;
uttrykke seg
klart
;
vinne en
klar
seier
om person:
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
Eksempel
ha en
klar
hjerne
Faste uttrykk
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
klar tale
tale som ikke er til å misforstå
klart språk
språk, tale som ikke er til å misforstå
i klart språk betyr det ytterligere innstramning
være klar over
innse, forstå
Artikkelside
lenge
2
II
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lengi
, av
lang
Betydning og bruk
(i) lang tid
Eksempel
det ble
lenge
å vente
;
vi blir ikke
lenge
;
hvor
lenge
har du igjen av studiene?
lenge
før noe
;
lenge
etter noe
;
en slik gutt skal en lete
lenge
etter
;
det er ikke
lenge
til jul
;
møtet varte lenger enn det skulle
;
i søskenflokken var det lillesøsteren som levde lengst
Faste uttrykk
ha lenge igjen
ha lang tid igjen å leve
han har ikke
lenge
igjen
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
Artikkelside
i stykker
Betydning og bruk
i ulike biter
;
fra hverandre
;
Se:
stykke
Eksempel
rive kontrakten i stykker
;
huset ble sprengt i stykker
;
vasen falt i gulvet og gikk i stykker
;
stolen har falt i stykker og blitt ubrukelig
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
del av en helhet
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
skjære to små stykker av kaka
;
et
stykke
av åkeren
;
lese et
stykke
av en bok
enkelt ting
eller
individ av flere lignende
;
stykk
;
forkortet
stk
Eksempel
eplene koster to kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noe
som etterledd i ord som
arvestykke
del av vei
;
strekning
(2)
Eksempel
hytta lå et
stykke
fra sjøen
;
hun fulgte meg et
stykke
før hun snudde
i overført betydning
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Eksempel
de har kommet et stykke opp i årene
;
han har et godt stykke igjen før han kan slå de beste
(kortere) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et fantastisk
stykke
av Ibsen
;
spille
stykker
av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid
eller
oppgave som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
mesterstykke
regnestykke
svennestykke
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
et stykke på vei
i noen utstrekning
;
til en viss grad
;
delvis
jeg kan et stykke på vei være enig
;
huslånet hjalp dem et stykke på vei
i det stykket er de like
på det punktet er de like
i stumper og stykker
i veldig små biter
;
i fillebiter
rive i stumper og
stykker
;
berget ble sprengt i stumper og stykker
i stykker
i ulike biter
;
fra hverandre
rive kontrakten i stykker
;
huset ble sprengt i stykker
;
vasen falt i gulvet og gikk i stykker
;
stolen har falt i stykker og blitt ubrukelig
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
;
når alt kommer til alt
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
hogge
,
hugge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫggva
Betydning og bruk
svinge eller slå et skarpt redskap mot
eller
inn i noe eller noen
Eksempel
løfte øksa og
hogge
til
;
motstanderne ble hogd ned
;
hogge
ved
;
hogge
hull på isen
;
snekkeren hogg til et emne
;
bokstavene var hogd inn i fjellet
;
båten var hogd ut av en trestamme
;
hogge
seg i foten
;
hogge
seg vei gjennom krattet
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Eksempel
hogge
tennene i kjøttet
;
ormen hogg i støvelen min
;
hogge
kloa i noe
;
hun hogg tak i ham
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
(2)
Eksempel
skipet hogg i den grove sjøen
;
båten lå og hogg mot bryggekanten
Faste uttrykk
hogge i
snakke hardt og brått
han hogde i så vi hoppet i stolene
hogge opp
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut et skogsfelt
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
blazer
,
bleser
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
bleˊser
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
lett jakke
Døme
grå bukse og blå
blazer
Artikkelside
ble
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bleðja
;
av
blad
Tyding og bruk
bla i ei bok eller liknande
Døme
vi bler i fotoalbumet
velje, leite ut
;
sortere
Døme
ble ut det beste
Artikkelside
gamble
gambla
verb
Vis bøying
Uttale
gæmˋble
Opphav
frå
engelsk
;
samanheng
med
game
(
1
I)
‘leik, spel’
Tyding og bruk
satse høgt og vågsamt i spel
;
spele
hasard
(2)
Døme
gamble på kasino
ta store sjansar
Døme
gamble med helsa si
Artikkelside
1
2
3
…
200
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
200
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100