Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
87 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

hjelpe

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Betydning og bruk

  1. yte hjelp, berge, redde
    Eksempel
    • de hjelper hverandre;
    • hjelpe til med gårdsarbeidet;
    • hjelpe folk i havsnød;
    • hovmesteren hjalp gjestene å finne et passende bord;
    • hjelpe en gammel venn;
    • den ulykksalige trafikanten ble hjulpet av forbipasserende;
    • naboene hjalp hverandre med snørydding og vanning av blomster;
    • studenten ble godt hjulpet med pengestøtte fra foreldrene
  2. brukt i utrop
    Eksempel
    • hjelpe og trøste oss!
    • jeg er hjelpe meg helt blakk
  3. ha virkning, nytte, gagne, forslå
    Eksempel
    • det hjelper ikke hva du sier;
    • hva hjelper det med lønnspålegg når prisene går opp tilsvarende?
    • en medisin som hjelper mot forkjølelse

Faste uttrykk

  • det får ikke hjelpe
    det får være det samme
  • en hjelpende hånd
    hjelp, støtte;
    håndsrekning
    • rekke en hjelpende hånd til kamerater i nød;
    • mange trengte en hjelpende hånd
  • hjelpe fram
    fremme
  • hjelpe på
    gjøre monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk;
    greie seg med
  • hjelpe seg som best en kan
    greie seg så godt en kan med de midler man har
  • hjelpes at
    hjelpe hverandre
  • ikke kunne hjelpe for
    ikke rå for, kunne hindre
    • jeg kan ikke hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg selv
    klare seg uten hjelp fra andre
  • være godt hjulpen
    ha nok;
    greie seg godt
  • være hjulpen med
    være tjent med
Artikkelside

byrg

adjektiv

Opphav

norrønt birgr; beslektet med berge

Betydning og bruk

Artikkelside

utfri

verb

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: frelse (2, 1);
redde, berge
Eksempel
  • utfri dem fra deres fiender
  • brukt som adjektiv:
    • utfridde sjeler
Artikkelside

hale/dra i land

Betydning og bruk

få i stand til slutt;
berge;
Se: hale, land
Eksempel
  • dra i land en avtale;
  • de halte seieren i land
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • stek fisken til skinnet er sprøtt;
    • klippe pelsen ned til skinnet
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • jakka er av ekte skinn;
    • bøkene er bundet i skinn
  3. hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
    hinne og lignende på mat
    Eksempel
    • flå skinnet av en tomat;
    • pølser uten skinn
  4. gammelt, men utholdende menneske eller dyr
    Eksempel
    • hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

  • bare skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt fra noen;
    røve, plyndre
    • turistene blir ribbet til skinnet;
    • huseieren flår oss til skinnet
  • som et pisket skinn
    på en svært travel eller heseblesende (2) måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
  • våge skinnet
    gjøre noe som er risikabelt;
    tore å ta en risiko
  • våt til skinnet
    våt helt gjennom klærne;
    gjennomvåt
Artikkelside

berge/stryke/reve seil

Betydning og bruk

Se: seil
  1. ta ned seilene eller minske størrelsen på seilene på et fartøy
    Eksempel
    • vi må berge seilene i slikt vær;
    • mannskapet revet seilene og kastet ut drivanker;
    • de strøk seilene for å få kontroll over skipet
  2. sette ned tempoet, bremse
Artikkelside

seil 2, segl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt segl

Betydning og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekantet eller firkantet, som er festet i en mast (1) eller lignende på en båt, et skip eller annet fartøy, og som fanger vinden og driver fartøyet framover
    Eksempel
    • heise seil;
    • skuta hadde alle seilene oppe;
    • store, hvite seil
  2. utspent duk eller presenning som brukes for å fange opp noe eller til vern mot noe
    Eksempel
    • sitte under seilet

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve seil
    1. ta ned seilene eller minske størrelsen på seilene på et fartøy
      • vi må berge seilene i slikt vær;
      • mannskapet revet seilene og kastet ut drivanker;
      • de strøk seilene for å få kontroll over skipet
    2. sette ned tempoet, bremse
  • for fulle seil
    1. med alle seilene heist og dermed i høy fart
      • barken satte kursen hjemover for fulle seil
    2. med stor kraft, fart og energi
      • økonomien går for fulle seil
  • sette alle seil til
    1. ha alle seilene heist og seile i stor fart
    2. sette alle krefter inn;
      sette alle kluter til
      • vi må sette alle seil til for å redde lokalbutikken
  • sette seil
    1. heise seilene på et fartøy slik at det kan seile
    2. sette i gang, starte
  • ta rev i seilene
    1. trekke felt i et seil ned mot bommen for å få mindre seilflate
    2. gå mer forsiktig fram;
      moderere seg
  • under seil
    på reise;
    underveis
    • galeasen var under seil mot fremmede strender
  • vind i seilene
    medgang;
    suksess
    • laget har virkelig vind i seilene denne sesongen
Artikkelside

fri ut

Betydning og bruk

befri (1), berge;
Se: fri
Artikkelside

berge fasaden

Betydning og bruk

berge æren;
vise seg upåvirket;
Se: fasade
Artikkelside

berge seil

Betydning og bruk

minke på seilføringen (i sterk vind);
Se: berge
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    1. ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    2. setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    1. med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    2. med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    1. ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    2. setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    1. heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    2. setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    1. trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    2. gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside

redde skinnet

Tyding og bruk

berge seg;
Sjå: skinn
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt
Artikkelside

berge/stryke/reve segl

Tyding og bruk

Sjå: segl
  1. ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
    Døme
    • mannskapet reva segla;
    • vi må berge segla i dette vêret;
    • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
  2. setje ned tempoet, bremse
Artikkelside

byrg

adjektiv

Opphav

norrønt birgr; samanheng med berge

Tyding og bruk

Døme
  • vere byrg og stor på det;
  • kjenne seg byrg
Artikkelside

livnære

livnæra

verb

Opphav

truleg frå svensk; jamfør nære (2

Faste uttrykk

  • livnære seg
    få tak i det ein treng for å berge livet;
    livberge seg
    • livnære seg av jakt og fiske;
    • livnære seg som tryllekunstnar
Artikkelside

livberge

livberga

verb

Tyding og bruk

berge livet til nokon;
skaffe nok mat eller inntekt til livsopphald
Døme
  • jorda livbergar oss

Faste uttrykk

  • livberge seg
    få tak i det ein treng for å berge livet
    • tene nok til å livberge seg og barna
Artikkelside

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
    • prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land;
    • musikken erobrar nytt land;
    • forskarane vann nytt land for vitskapen
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    1. på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    2. opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    1. inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    2. på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein med noko;
    • hjelpe ein i naud;
    • hjelpe ein gammal ven;
    • hjelpe til i onna;
    • hjelpe til med noko;
    • hjelpe ein med eit lån;
    • hjelpe kvarandre
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre
Artikkelside

hale 3

hala

verb
kløyvd infinitiv: hala

Opphav

norrønt hala; av lågtysk halen

Tyding og bruk

trekkje eller dra med lange, kraftige tak
Døme
  • hale i kvar sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • dei halte og drog av alle krefter;
  • hale opp den eine makrellen etter den andre;
  • hale av stad med nokon;
  • eg måtte hale svara ut av henne

Faste uttrykk

  • hale i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • hale sigeren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekkje, forlengje
    • hale ut tida
Artikkelside