Bokmålsordboka
utfri
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utfri | utfrir | utfridde | har utfridd | utfri! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utfridd + substantiv | utfridd + substantiv | den/det utfridde + substantiv | utfridde + substantiv | utfriende |
Betydning og bruk
særlig i religiøst språk: frelse (2, 1);
redde, berge
Eksempel
- utfri dem fra deres fiender
- brukt som adjektiv:
- utfridde sjeler